Hellas har alvorlige problemer med vannforsyningen, særlig på flere øyer i Egeerhavet. Opposisjonspartiet PASOK mener regjeringen har endret eller forlatt alle tiltakene i EUs gjenreisingsfond som direkte gjaldt vannmangel og vannforvaltning.
Kortversjonen
- Flere greske øyer opplever alvorlig vannmangel, og myndighetene har erklært unntakstilstand på seks øyer i Egeerhavet.
- Opposisjonspartiet PASOK anklager regjeringen for å ha kuttet eller endret sentrale vanntiltak finansiert av EUs gjenreisingsfond.
- Miljødepartementet har lagt frem en nasjonal vannstrategi for å modernisere forvaltningen og bedre landets klimaberedskap.
PASOK har startet en informasjonskampanje om regjeringens bruk av de 36 milliardene euro Hellas mottok fra EU etter pandemien. Partiet omtaler midlene som en «historisk mulighet» og hevder at regjeringen har jaget en illusjon i arbeidet med vannmangelen, skriver OBCT.
Ifølge PASOK ble de tre tiltakene i gjenreisingsfondet som var rettet direkte mot vannmangel og vannforvaltning, enten endret eller forlatt. Tiltakene skulle omfatte minst 70 vannforsyningsprosjekter rundt om i landet.
Seks øyer i beredskap
Samtidig er seks øyer i den sørlige Egeerhavsregionen i unntakstilstand på grunn av vannmangel. Miljø- og energidepartementet har utstedt rødt varsel for Karpathos, Tinos, Astypalaia, Symi, Leros og Patmos.
Observatoriet for samhørighetspolitikk har også gjennomgått midler som forvaltes av regionen gjennom det regionale NSRF-programmet. Ifølge observatoriet er det ikke satt av finansiering til prosjekter for forvaltning av vannressurser.
På Patmos har vannreservoaret tørket ut, opplyser øyas ordfører Nikitas Tsambalakis til observatoriet. To avsaltningsanlegg er i drift for å dekke vannbehovet, og miljø- og energidepartementet skal finansiere driften av ytterligere to anlegg gjennom det offentlige investeringsprogrammet.
Les også: Hvordan vannfattige regioner fornyer økonomien sin
Et nytt anlegg ved Kampos, til en kostnad på 600.000 euro, ble satt i drift for få uker siden. Ordføreren peker imidlertid på at avsalting er kostbart: Hvert anlegg krever 500.000 euro bare i strømutgifter. Tsambalakis sier det er satt i gang tiltak for at strømmen skal produseres ved solenergianlegg, slik at kostnadene kan reduseres.
Ny nasjonal strategi
23. juni startet Miljø- og energidepartementet en offentlig høring om en ny nasjonal vannstrategi. Departementet beskriver den som landets første strategi med klart definerte vannprioriteringer, knyttet til klimatilpasning, teknologisk modernisering, bærekraftig utvikling og mer effektiv vannforvaltning.
Strategien bygger på at tilgang til vann og vannkvalitet er avgjørende for folkehelsen, landbruket, turismen, næringslivet og en bærekraftig utvikling i hver region. Den skal blant annet håndtere langvarige problemer som fragmentert administrasjon, enkeltstående tiltak og mangelfull samordning.
Strategien har tre hovedpilarer: tilgang til tilstrekkelig vann av høy kvalitet, bedre klimaberedskap mot vannmangel og ekstrem flom, og en mer moderne styring basert på digitalisering, data, åpenhet og sterkere institusjoner.
Departementet peker også på behovet for sterkere og mer effektive vannleverandører. For 25 kommuner er det fattet vedtak knyttet til 33 prosjekter med et samlet budsjett på over 41 millioner euro.
Vannkrise i Iran: Ideologisk sløsing med en stadig knappere ressurs 🔒
