Økende strømforbruk, uro om energiforsyningen og klimamål får flere land i Sørøst-Asia til å vurdere atomkraft på nytt. Men ingen land i regionen har ennå kommersielle atomkraftverk, og veien fra planer til drift er lang.
Kortversjonen
- Flere land i Sørøst-Asia gjenopptar atomkraftplaner for å møte et sterkt voksende strømforbruk og strenge klimamål.
- Vietnam, Indonesia og Filippinene planlegger drift fra tidlig på 2030-tallet, blant annet med nye små modulære reaktorer.
- Etablering av uavhengige tilsyn og håndtering av naturfarer krever stor innsats, og økonomiske utfordringer gjenstår.
Strømproduksjonen i Sørøst-Asia har økt med rundt 60 prosent siden 2015, ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA). Kull har stått for mesteparten av veksten, og andelen kullkraft i regionens produksjon har økt fra 37 til 47 prosent, skriver DW.
Etterspørselen drives blant annet av nye fabrikker, elbiler og utbygging av datasentre. Regionens strømbehov ventes å vokse med i snitt 5,3 prosent årlig mellom 2026 og 2030.
Flere planer på tegnebrettet
Vietnam, Indonesia, Filippinene, Thailand, Singapore og Malaysia vurderer nå atomkraft i ulike former. 8. september ble Vietnams statlige Petrovietnam og Sør-Koreas KEPCO enige om å styrke samarbeidet om det planlagte atomkraftverket Ninh Thuan 2.
Vietnam vil ha to anlegg i Ninh Thuan i drift innen 2035 og arbeider også med minst ett prosjekt for små modulære reaktorer. Indonesia planlegger i første omgang 500 megawatt atomkraftkapasitet med oppstart i 2032, mens Filippinene arbeider mot 1200 megawatt fra samme år. Thailands siste utkast til kraftplan foreslår landets første små modulære reaktor i 2037. Malaysia og Singapore er fortsatt på utredningsstadiet.
Energi- og klimahensyn
Fukushima-ulykken i Japan i 2011 førte til at flere land i regionen satte atomkraftplaner på vent. Men krigen i Ukraina og den pågående krisen i Midtøsten har skjerpet bekymringen for energisikkerheten, samtidig som de fleste regjeringene i Sørøst-Asia har forpliktet seg til netto nullutslipp innen 2050 eller 2060.
Les også: Europas strategiske reproduksjonskrise 🔒
– Atomkraft anses som en mulig løsning på både klimautfordringen og behovet for energisikkerhet, sier Alvin Chew, seniorforsker ved S. Rajaratnam School of International Studies i Singapore, til Deutsche Welle.
Små reaktorer, store utfordringer
Små modulære reaktorer, ofte omtalt som SMR, har bidratt til den fornyede interessen. De er utformet som mindre enheter som potensielt kan bygges ut trinnvis. Det kan gjøre atomkraft mer aktuelt for mindre strømnett og land med mindre investeringsmuligheter.
– Små modulære reaktorer har endret atomkraftdebatten i Sørøst-Asia fordi de potensielt kan passe for mindre strømnett, mindre land og mer trinnvise investeringer, sier Jie-Sheng Tan-Soo ved Lee Kuan Yew School of Public Policy i Singapore.
Han understreker samtidig at reaktorene ikke nødvendigvis løser atomkraftens økonomiske utfordringer. Mange av modellene er fortsatt tidlig i utbyggingsfasen, og påstanden om billigere bygging gjennom masseproduksjon er ikke dokumentert i stor kommersiell skala.
Krever institusjoner og tillit
Land som utvikler atomkraft for første gang, må etablere uavhengige tilsyn, utdanne spesialister og bygge troverdige systemer for radioaktivt avfall og beredskap. Jordskjelv, vulkaner og tsunamier i deler av regionen gjør også valg av plassering og beredskap særlig krevende.
– For land som skal utvikle atomkraft for første gang, kan det kreve like mye innsats å bygge opp hele systemet rundt som å bygge selve kraftverket, sier Tan-Soo. Politisk vilje og støtte i befolkningen varierer dessuten betydelig mellom landene.
Kasakhstan som inspirasjon: Hvordan Norge kan lære av en suveren og strategisk energipolitikk
