Irans regionale nettverk av allierte er svekket i Syria og Libanon, men samler seg nå rundt irakiske militser og houthi-bevegelsen i Jemen.
Utviklingen gir Iran nye muligheter til å utøve press mot USA og Saudi-Arabia i Persiabukta og Rødehavet, samtidig som forhandlingene med Washington står i stampe, skriver Le Monde.
Kortversjonen
- Irans regionale allierte har flyttet tyngdepunktet til irakiske militser og houthiene etter store tilbakeslag i Syria og Libanon.
- Iran bruker kontrollen over Hormuzstredet og houthi-blokaden i Bab al-Mandab for å legge økonomisk og politisk press på USA.
- De tilknyttede gruppene har styrket det operative og militære samarbeidet gjennom tettere samordning og felles trening.
Felles angrep fra USA og Saudi-Arabia mot iranskvennlige sjia-militser i Irak 29. juli synliggjorde den nye sammensetningen av den såkalte motstandsaksen. Angrepene kom etter angrep mot saudiarabiske oljeanlegg som ble tillagt gruppene.
Minst fem medlemmer av Irans revolusjonsgarde og én houthi-kriger ble drept sammen med irakiske stridende. Dermed var tre sentrale deler av nettverket samlet på samme front.
Svekket i Syria og Libanon
Nettverket av Iran-støttede væpnede grupper har fått alvorlige tilbakeslag etter Hamas’ terrorangrep mot Israel 7. oktober 2023 og den påfølgende Gaza-krigen. Bashar al-Assads fall i Syria og Hizbollahs svekkelse i Libanon har endret maktbalansen, ifølge Iran-ekspert Hamidreza Azizi.
Hizbollah har blant annet mistet våpenforsyningsruter og vært utsatt for israelske angrep. Etter at Hizbollah-leder Hassan Nasrallah ble drept av den israelske hæren i 2024, er Beiruts sørlige forsteder ikke lenger motstandsaksens sentrum.
Irak-forskeren Renad Mansour ved Royal Institute of International Affairs i London mener likevel at nettverket fortsatt kan tilpasse seg.
– Aksen står overfor sin mest alvorlige utfordring. Den er likevel tilpasningsdyktig og har tidligere vist motstandskraft mot alle slags utfordringer, sier han.
Les også: Irak etter det iranske sjokket: Sekundær front eller strategisk vippepunkt? 🔒
Sjøveier som pressmiddel
Tyngdepunktet har i stedet flyttet seg mot Persiabukta og Rødehavet. Iran har, ifølge artikkelen, etablert full strategisk kontroll over Hormuzstredet, mens houthiene har gjort Bab al-Mandab-stredet til en ny maritim front.
Houthiene erklærte 20. juli en blokade mot skip med tilknytning til Saudi-Arabia og trappet opp angrepene mot saudiarabiske fartøy. Stredene kan dermed brukes til å øke de politiske og økonomiske kostnadene ved en konfrontasjon med Iran.
Teheran håper ifølge Le Monde å legge direkte press på USAs president Donald Trump for å få ham tilbake til forhandlingsbordet med mindre krav. USA gjennomfører fortsatt sporadiske angrep i Iran, til tross for våpenhvileavtalen som ble inngått 17. juni.
Tettere samarbeid
De ulike gruppene har ulik grad av selvstendighet og handler også ut fra egne interesser. Men forskeren Farea Al-Muslimi mener samarbeidet i nettverket er blitt mer sentralisert siden krigen begynte 28. februar.
– De begrenser seg ikke lenger til sporadisk samarbeid. De trener sammen, styrker sine menneskelige og operative bånd og samordner i økende grad politiske og militære beslutninger, sier han.
Irakiske militser har fra konfliktens første timer angrepet amerikanske posisjoner i Irak og regionen, samt israelske mål. Mansour beskriver derfor Irak som en viktig utskytingsplattform for angrep i Persiabukta og andre steder.
Azizi mener samtidig at motstandsaksen på sikt kan utvikle seg til et mer fragmentert, men også mer robust, transnasjonalt sjia-nettverk – mindre styrt direkte fra Teheran og mer drevet av en felles opplevelse av sårbarhet og trussel.
Fra Gaza til Iran: Omformingen av Midtøstens geopolitikk siden 7. oktober forklart med fem kart 🔒
