Rundt 20 kunstinfluenserne i Frankrike lever nå av å formidle kunst på sosiale medier. Museer og utstillingsarrangører bruker dem for å nå et yngre publikum, men arbeidet er avhengig av plattformer med skiftende regler og oppmerksomhet.
Kortversjonen
- Rundt 20 kunstinfluenser i Frankrike lever nå av å formidle kunst på sosiale medier.
- Honoraret for samarbeid med museer ligger vanligvis mellom 1 500 og 5 000 euro.
- Flere kunstinfluenserne har blitt utsatt for trusler om voldtekt eller drap.
Pauline Loeb vandrer mellom antikvitetsbodene på loppemarkedet i Saint-Ouen utenfor Paris og deler kunstfavorittene sine med 249.000 Instagram-følgere. Med den energiske stilen sin har hun blitt en av frontfigurene i et relativt nytt yrke: kunstinfluenseren, skriver Le Monde.
Loeb, som er datter av en auksjonarius og tidligere jobbet i antikvitetsgalleriet Kugel, møter både begeistring og irritasjon for den utadvendte stilen. Hun avviser at hun spiller en rolle.
– Jeg vil heller være polariserende enn lunken, sa Loeb til Le Monde.
Vil formidle uten fagspråk
Kunstinfluenserne selv er ofte skeptiske til merkelappen «influenser». Margaux Brugvin, som er utdannet ved École du Louvre, foretrekker å kalle seg innholdsskaper. På Instagram løfter hun fram kvinnelige kunstnere og modeller som, slik hun ser det, er blitt skjøvet ut av kunsthistorien. Blant dem er maleren Sarah Lipska, hvis arbeider nå vises ved Musée Sainte-Croix i Poitiers.
Arthur Hadade, medgründer av Cur8-kontoen med 205.000 følgere, mener formidlingen skiller seg fra tradisjonell kunstkritikk. Målet er ikke å selge noe, men å få folk til å se kunst på en annen måte.
– Vi snakker med folk uten fagspråk, som om vi var venner som satt ved siden av dem på en bar, sa Hadade.
Camille Jouneaux, kjent som La Minute Culture, har 180.000 følgere. Etter ti år i et kommunikasjonsbyrå og arbeid med Google Arts & Culture, skiftet hun yrke i 2019. Hun ønsket ikke lenger å bidra til et uavbrutt forbruk, men å dele oppdagelser og engasjement for kunst.
Les også: Massenes psykologi og geopolitisk polarisering i vår tid: Fra Le Bon til sosiale medier
Betalte samarbeid og begrenset kritikk
Flere institusjoner betaler nå for samarbeid med profilene. Claudine Colin-byrået inviterte 30 influensere til Musée du Quai Branlys utstilling «Africa Fashion», noe som ga mer enn 400.000 visninger på Instagram og TikTok. Honoraret for samarbeid ligger vanligvis mellom 1.500 og 5.000 euro, avhengig av oppdraget.
Agnès Renoult, som leder et kommunikasjonsbyrå, understreker at influenserne ikke erstatter etablerte medier. Ifølge henne er presseomtale fortsatt viktig for et museums omdømme, mens sosiale medier tilbyr en mindre intellektuell og mer leken inngang til kultur.
Samtidig er det få kunstprofiler som kritiserer utstillinger eller museer. Le Monde peker på at museer ofte er forsiktige med profiler som oppfattes som for politiske eller skarpe. Angelus, en 25 år gammel kunstinfluenser med 108.000 følgere, sier hennes tydelige venstreorienterte standpunkter har gitt henne færre samarbeid enn mer nøytrale kolleger.
Avhengige av plattformene
Arbeidet har også en mørkere side. Flere kunstinfluenserne har blitt utsatt for oppfordringer til voldtekt eller drap. Brugvin forteller at tilbudene om samarbeid avtok da hun annonserte graviditeten i mars, og at hun har fått upassende kommentarer om kroppen.
Camille Jouneaux beskriver en vedvarende uro over å være avhengig av sosiale medier.
– Vi lever i konstant angst. Det kan begynne på et øyeblikk, og det kan også stoppe på et øyeblikk, sa hun.
Flere planlegger derfor for et liv utenfor Instagram. Loeb har begynt som kunstmegler, mens Hadade vil utvikle Cur8 til et ledende medium for samtidskunst.
Gabriel Tarde er på moten igjen: Fra folkeopinion til sosiale medier 🔒
