NATO lover store innkjøp, men forsyningskjeden for kabler og andre små deler kan bli en flaskehals når våpenproduksjonen skal opp i tempo.
Store løfter i Ankara
NATO-lederne avsluttet toppmøtet i Ankara i Tyrkia i juli 2026 med kunngjøringer om mer enn 50 milliarder dollar i nye forsvarskjøp. Det gjelder alt fra presisjonsvåpen til luftvern og missilforsvar, ifølge alliansens egen slutterklæring, skriver Defence blog.
Samtidig forpliktet medlemslandene seg til en femårig satsing på 40 milliarder dollar i teknologi mot droner. Programmet, kalt Drone Edge, omfatter blant annet systemer for å oppdage, forstyrre og skyte ned fiendtlige droner.
– Disse tallene høres abstrakte ut, men de blir svært konkrete når de skal gjennom fabrikken, sier Ryan Barnhart, senior supply chain director i WireMasters.
Han peker på at hvert bestillingsløfte til slutt blir til en produksjonsordre. Og hver slik ordre er avhengig av godkjente elektriske deler som kabler, ledninger og koblinger.
Godkjenning tar tid
Det er nettopp her Barnhart ser en flaskehals. Før en kabel eller ledning kan brukes i et militært system, må den testes og godkjennes for akkurat det bruksområdet.
Les også: NATOs toppmøte i Tyrkia: Alliansen utfordres av transatlantiske splittelser 🔒
Hvis en leverandør må byttes ut, kan prosessen starte på nytt. For noen produkter kan det ta mellom 12 og 24 måneder før en ny del er klar til bruk.
– Det betyr mye når et program plutselig skal skalere opp, og den godkjente leverandøren ikke klarer å følge med, sier Barnhart.
De mest pressede produktene er gjerne også de mest spesialiserte. Det gjelder blant annet kabler for fly, samt utstyr som beskytter ledningsnett mot varme, vibrasjon og slitasje i fly og stridskjøretøy.
Flere avanserte våpen krever mer
NATO har koblet opprustningen til flere elektronisk avanserte systemer, som sensorer, selvstyrte plattformer og nettverksbasert utstyr. Slike systemer krever tettere og mer beskyttede kabler enn eldre våpenplattformer.
Alliansen sier også at ny teknologi som kunstig intelligens, selvstyrte systemer, bioteknologi og kvanteteknologi endrer moderne krigføring. Det bidrar til å øke behovet for deler som allerede er under press.
Medlemslandene ble i 2025 enige om å bruke fem prosent av BNP årlig på forsvar og sikkerhet innen 2035. En del av pengene skal gå til blant annet kritisk infrastruktur og industrikapasitet.
Europeiske allierte og Canada har allerede økt de sentrale forsvarsinvesteringene med mer enn 139 milliarder dollar siden løftet ble gitt, ifølge NATO. Samtidig vil nye avtaler, som samarbeidet mellom Lockheed Martin og Rheinmetall om ATACMS-missiler i Tyskland, også skape behov for flere godkjente ledninger og koblingsløsninger.
– Dette er et område der små deler kan avgjøre hvor raskt store våpenprogrammer faktisk kommer ut av fabrikken, sier Barnhart.
NATO-rapporter om kognitiv krigføring: Den nye frontlinjen i geopolitikken
