Mens Kinas økonomi sakker av, står verden overfor nye geopolitiske utfordringer og en skiftende global maktbalanse.
Kina har lenge vært en økonomisk kraft, fra 1978 vokste landets BNP med 9 prosent årlig. Dette løftet 800 millioner mennesker ut av fattigdom. Nå sakker Kinas vekstfart. Tidligere ledet landet på mange fronter. Kinas medlemskap i Verdens handelsorganisasjon i 2001, satte fart på denne utviklingen. Vestlige land svarte først med forvirring, så med konkurranse og deretter innesperring, skriver The Diplomat.
Kinas fremtid som en global makt er usikker. Noen spår at landet vil dominere, andre tviler. Kinas arbeidsstyrke har allerede nådd sitt høydepunkt. Fra 2025 til 2050 vil den falle med 7 prosent. Internasjonale økonomer har spådd at Kina kan overgå USA som verdens største økonomi. Dette har ennå ikke skjedd. I stedet møter Kina alvorlige strukturelle problemer.
Landets økonomiske vekst var lenge drevet av lånefinansierte investeringer og for lavt forbruk. Med økonomisk nedgang og mindre reformvilje viser Kina tegn til svakhet. Landets arbeidsføre befolkning har minket i ett tiår. India har nå flere innbyggere enn Kina. Kinas kommunistparti har prøvd å øke fødselstallene, uten hell. Det er færre unge arbeidere, og de gamle må få mer støtte.
Les også: Goldman Sachs: Kinas boligkrise krever enorm økonomisk innsats
Regjeringens stramme grep om økonomien, særlig innen teknologi, har bremset veksten. Kina satser nå mer på selvberging og intern sikkerhet enn på investeringer og reformer. Kinas økonomi lider også av høy arbeidsledighet og en voksende bevegelse blant unge som gir opp jakten på velstand. Etter fire tiår med vekst, står Kina overfor dype økonomiske problemer.
Selv om Kina fortsatt leder an innen teknologi som kunstig intelligens og 5G, ser landets gamle vekstmodell ut til å være over. Firmaer forlater Kina, og USA strammer til i teknologisektoren. Kinas halvlederindustri vokser, men den er ikke like avansert som Taiwans eller Sør-Koreas. Vesten spiller fortsatt en nøkkelrolle i Kinas økonomiske fremtid. I 2049 håper Kina å være verden ledende militære makt, men Kina kan være på vei ned. Dette kan føre til farligere tider for USA, som må håndtere en stigende makt i nedgang. Kina kan bli tvunget til å forsvare sin posisjon med økt nasjonalisme.
Likevel har USA fortsatt militær overlegenhet og erfaring med moderne krigføring. Kinas autoritære modell utfordres av demokratier, som ofte klarer seg bedre i globale maktkamper. Beijing drømmer fortsatt om global militær dominans. Men landet må også håndtere økende mistillit i regionen, noe som svekker langsiktige politiske forhold.
USA og Kina i strategisk maktspill: Fremtiden for geopolitikk i Øst-Asia 🔒
