Elon Musk bør forstås som mer enn verdens rikeste mann, mener forfatterne Quinn Slobodian og Ben Tarnoff. De ser ham som et tegn på en ny tid der teknologi, statsmakt og geopolitikk smelter sammen.
Elon Musk er ikke bare en forretningsmann med store selskaper. Han er også et symbol på hvordan makt, penger og teknologi samles hos svært få personer, mener forfatterne Quinn Slobodian og Ben Tarnoff.
I en podcast hos Tech Policy Press snakker de om boken Muskism: A Guide for the Perplexed. Der beskriver de Musk som et uttrykk for vår tid.
– Musk gir oss et særlig interessant prisme for å forstå de siste 40 eller 50 årene med global kapitalisme, sier Tarnoff.
Han mener Musk også viser hvordan verden er blitt preget av geopolitisk uro, mindre frihandel, grønn teknologi og kunstig intelligens.
Tettere bånd til staten
Forfatterne mener Musk ikke står utenfor staten, men er tett vevd sammen med den. Slobodian kaller dette et forhold der privat og offentlig makt smelter sammen.
– Det finnes en veldig viktig sammensmelting av privat makt og offentlig makt i Musk-Trump-forholdet, sier han.
SpaceX begynte som leverandør til amerikanske myndigheter. Senere har Starlink blitt viktig for moderne krigføring, blant annet fordi droner er avhengige av satellittforbindelse.
Tarnoff sier Starlink nå er blitt et nødvendig verktøy for moderne militære styrker.
– Hvis du ikke har denne forbindelsen, kan du faktisk ikke bruke disse dronene, sier han.
Verdensrommet som maktrom
Forfatterne peker på at Musk allerede kontrollerer en stor del av satellittene i lav bane rundt jorden. Ifølge podcasten står Starlink for rundt 70 prosent av alle satellitter i verdensrommet.
Tarnoff sier at Musk tidligere i år ba amerikanske myndigheter om lov til å sende opptil én million nye satellitter i bane.
Slobodian mener verdensrommet passer godt for Musk, fordi det ikke finnes noen klar myndighet som kan stoppe ham.
Les også: Det digitale diktaturet tvinger seg frem: Teknoautoritarisme eller teknofascisme?
– Det finnes ikke noe rompoliti som kan sendes ut fra Genève eller noe annet sted for å sanksjonere ham og hindre ham i å gjøre det, sier Slobodian.
Kunstig intelligens og motstand
Podcasten tar også opp kunstig intelligens, datasentre og frykten for at Silicon Valley former en framtid mange oppfatter som mørk.
Tarnoff mener motstanden mot datasentre kan bli politisk viktig.
– Folk hater kunstig intelligens, og motstanden mot datasentre er veldig, veldig sterk, sier han.
Han beskriver løftet til teknologiselskapene som lite fristende for vanlige folk: datasentre i nabolaget, høyere strømregninger og frykt for at arbeidsplasser forsvinner.
– Det er ikke slik man bygger en samfunnskontrakt, sier Tarnoff.
Forfatterne mener derfor at kampen om Musk og kunstig intelligens ikke bare handler om teknologi. Den handler også om hvem som skal kontrollere framtidens økonomi, forsvar og offentlige makt.
Demokratiets neste skritt: Det suverene individ i en transaksjonell verdensorden 🔒
