Den 30. mai 1996 ble de første pengene satt inn i det som senere ble Statens pensjonsfond utland. Tre tiår senere er Oljefondet verdt over 21.000 milliarder kroner og finansierer en stor del av statsbudsjettet.
Den 30. mai 1996 ble det første faktiske innskuddet gjort i Statens petroleumsfond, det som i dag er kjent som Oljefondet.
Beløpet var på 1.981.128.502,16 kroner.
Finansminister Jens Stoltenberg markerte lørdag 30-årsdagen for innskuddet i et innlegg på Facebook. Der skrev han ut hele beløpet med bokstaver:
– Enmilliardnihundreogåttienmillioneretthundreogtjueåttetusenfemhundreogto kroner var det første innskuddet i Pensjonsfondet for 30 år siden i dag.
Han skriver at fondet i dag er på over 21.000 milliarder kroner, og at avkastningen finansierer mer enn hver fjerde krone på statsbudsjettet.
– Det kan kalles flaks at vi fant olje. Men det er politiske valg som har gjort at vi har klart å spare pengene og forvalte dem på en god måte, skriver Stoltenberg.
Ifølge Norges Bank Investment Management var fondet ved utgangen av 2025 verdt 21.268 milliarder kroner. Mer enn halvparten av verdien kom fra avkastning på investeringene.
Fra oljepenger til nasjonal formue
Fondet ble etablert ved lov i 1990, men de første årene var det i praksis ingen penger å sette inn. Norge hadde fortsatt store budsjettutfordringer etter bankkrisen og oljeprisfallet på 1980-tallet.
I Norges Banks historiske gjennomgang av fondet heter det at første overføring kom 30. mai 1996, da daværende finansminister Sigbjørn Johnsen kunne overføre 1.981.128.502,16 kroner til fondskontoen i Norges Bank. Ved utgangen av samme år ble ytterligere 45 milliarder kroner satt inn.
Les også: Oljefondet tjente 2.360 milliarder kroner – drevet av tek-giganter og bank
Fondets opprinnelige formål var å skjerme norsk økonomi mot store svingninger i oljeinntektene. Etter hvert ble rollen utvidet til å handle om sparing for fremtidige generasjoner.
I dag er Oljefondet blant verdens største statlige investeringsfond og den største enkeltinvestoren i børsnoterte selskaper globalt. Norges Bank beskriver formålet som å sikre at inntektene fra olje og gass kommer både dagens og fremtidige generasjoner til gode.
Politiske valg avgjorde
Stoltenberg peker på at Norges oljeformue ikke bare skyldes funnene i Nordsjøen, men også politiske valg.
I et intervju med VG i forbindelse med 30-årsdagen trekker han særlig frem tre valg: at Norge opprettet fondet, at pengene ble investert i aksjer, og at staten bare skulle bruke avkastningen – ikke selve formuen.
Handlingsregelen, som ble innført i 2001, ble avgjørende for hvordan oljeinntektene skulle brukes over tid. Den skulle hindre at store oljeinntekter ble brukt for raskt i norsk økonomi.
I Norges Banks historiske gjennomgang beskrives fondet som et resultat av et bredt politisk ønske om å skille mellom hvor raskt Norge hentet opp petroleum, og hvor raskt staten brukte inntektene.
Fra buffer til bærebjelke
Da fondet ble opprettet, var det uklart hvor stort det kunne bli. I dag er det en bærebjelke i norsk økonomi.
Avkastningen fra fondet bidrar hvert år til å finansiere store deler av offentlige utgifter. Samtidig er fondet ment å sikre at olje- og gassinntektene ikke bare brukes av dagens generasjon.
Stoltenbergs markering peker derfor på et av de mest særpregede trekkene ved norsk økonomisk politikk: Norge valgte å gjøre oljeinntekter om til en langsiktig finansformue, investert i utlandet og underlagt politisk kontroll.
Etter 30 år er det første innskuddet på knapt to milliarder kroner blitt symbolet på en av Norges viktigste økonomiske beslutninger.
