Begrepet «kommunistiske stater» brukes fortsatt som en samlebetegnelse i Asia, men dekker over dypt ulike politiske realiteter. En nærmere analyse viser at ideologi ofte er erstattet av nasjonalisme, maktlogikk og økonomisk pragmatisme.
De siste regimene i Asia som fortsatt påberoper seg kommunismen — Vietnam, Laos og Nord-Korea; Kina behandles i en egen artikkel — har så lite til felles, både seg imellom og med Marx, at det er legitimt å spørre om begrepet fortsatt har analytisk verdi. Bak merkelappen skjuler det seg vidt ulike utviklingsbaner: et etnonasjonalistisk ytre høyre-regime i Pyongyang, forkledd i kommunistisk drakt, og en utviklingsorientert statskapitalisme i Hanoi og Vientiane.
Når man omtaler «kommunistiske land» i Asia, samler man under én betegnelse to realiteter som i praksis er fundamentalt forskjellige. Vietnam forhandler frihandelsavtaler med Den europeiske union og sikter mot et BNP per innbygger på nær 5 000 dollar. Laos åpner spesielle økonomiske soner finansiert av Beijing. Nord-Korea, på sin side, fremmer ideer om «blodets renhet» og fengsler tre generasjoner av samme familie for ytringer som regnes som regimekritiske. Hva har de til felles, utover et flagg dominert av rødt og et parti med ambisjon om evig styre? Svært lite.
Nord-Korea: rasenasjonalisme under det røde flagget
Den mest provoserende — og etter mitt syn mest presise — tesen om det nordkoreanske regimets reelle natur ble formulert av B.R. Myers i The Cleanest Race (2010)[1]. Denne tolkningen videreføres av Benjamin R. Young i White Juche (2023): Den demokratiske folkerepublikken Korea er verken en kommunistisk stat eller en klassisk stalinistisk stat, men snarere et rasialistisk ytre høyre-regime som har beholdt kommunismens organisatoriske apparat — det røde, partiets leninistiske rolle og den antiimperialistiske retorikken — samtidig som det er fylt med et radikalt annerledes ideologisk innhold.
Les også: Nord-Koreas juche-ideologi: uavhengighet og maktutøvelse 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
