Med økende geopolitiske spenninger i Sør-Kinahavet står Indonesia overfor utfordringer i å balansere sitt diplomatiske forhold til Kina. Jakarta må manøvrere klokt for å opprettholde sine sterke bånd til Beijing.
Jakartas forhold til Beijing står overfor en betydelig prøve som følge av mulige sammenstøt i Sør-Kinahavet, advarer en ledende kinesisk tenketank. Til tross for Indonesias ivrige tilnærming til Kina, kan regionens dramatiske geopolitiske endringer kreve betydelig politisk kløkt for å opprettholde båndene, skriver South China Morning Post.
Luo Yongkun, nestleder for studier av Sørøst-Asia og Oseania ved China Institutes of Contemporary International Relations, poengterer at Indonesias valg om å styrke forholdet til Kina kommer til tross for USA sin intensivering av sin «Indo-Stillehavsstrategi». Denne strategien søker å begrense Beijings innflytelse i regionen og har fått blandet mottakelse blant ASEAN-landene, med Filipinene som en velkommen partner og andre som tilnærmer seg med forsiktighet.
Under Joko Widodos tiår som president i Indonesia har økonomisk samarbeid med Kina nådd nye høyder, inkludert etableringen av en «2+2» dialog mellom landenes utenriks- og forsvarsministre. I et tegn på vennskap besøkte Indonesias nyvalgte president Prabowo Subianto Kina som sitt første utenlandsbesøk etter valget, selv om hans etterfølgende stopp i Japan bekreftet Jakartas forpliktelse til regional nøytralitet.
Les også: Velg Gjennom historiens prisme: Nøkkelen for å forstå Kinas geopolitiske strategi
Til tross for at Indonesia ikke er en direkte kravstiller i Sør-Kinahavet, utgjør landets eksklusive økonomiske sone i Nord-Natunahavet en del av Kinas kontroversielle «ni-dash-linje». Luo påpeker at selv om det har vært en reduksjon i tvister relatert til Natuna-problemet de siste årene, forblir Indonesia bekymret og på vakt overfor Kinas krav.
I en felles uttalelse fra USA og Indonesia i august, under daværende forsvarsminister Prabowos besøk i Washington, fastslo de to landene at Beijings krav i Sør-Kinahavet var «inkonsistent med internasjonal rett som reflektert i FNs havrettskonvensjon». Luo understreker at dersom det skulle bryte ut en konflikt i Sør-Kinahavet, vil forholdet mellom Kina og Indonesia, så vel som det bredere regionale samarbeidet sentrert rundt ASEAN, stå overfor alvorlige prøver og potensielt utløse endringer i den regionale geopolitiske strukturen, noe som ikke er i noen parters interesse.
Det er derfor avgjørende, konkluderer Luo, at Kina og Indonesia tar ledelsen i å styrke samarbeidet med å håndtere tvister i Sør-Kinahavet.