Trumps politiske stil utfordrer etablerte måter å forstå makt på. Likevel insisterer mange på å tolke ham etter regler han aldri har fulgt.
I over 48 timer har enkelte nyhetskanaler strukturert nær sagt hele sin analyse rundt et mulig sammenbrudd for Donald Trump … et sammenbrudd som til slutt ikke fant sted. Man kunne tro at dette «ikke-hendelsesforløpet» ville føre til en viss grunnleggende forsiktighet, men slik ble det ikke. Så snart én nyhetssyklus avsluttes, settes en ny i gang — denne gangen rundt ultimatumet rettet mot Iran. Kunne «galningen» — uten den minste skrupler — utslette et helt land fra kartet?
La oss kort gå gjennom hendelsesforløpet. Fredag 3. april blir to amerikanske jagerfly skutt ned, og en pilot meldes savnet, forsvunnet et sted i Irans halvtørre sletter. Mannen, muligens skadet, blir ettersøkt både av det amerikanske militæret og av Revolusjonsgarden. For mullaregimet representerer denne jakten en strategisk mulighet: Å fange en fiendtlig pilot ville være en betydelig ydmykelse for USA.
Det var da også mulig å observere en form for nøling og usikkerhet i analysene som ble fremført i studioene, og til tider til og med i formuleringen av nyhetsbannerne: «Savnet flyger: en ydmykelse for Trump?» eller «Taus om den savnede piloten — Trump truer Iran». Kommentatorene løsner opp, og det snakkes om en «første svekkelse» eller et «vendepunkt» i konflikten. Ingen hevder direkte at Trump er i ferd med å kollapse, men mange antyder det — og venter på det. Dette skulle endelig bli beviset på at hans kaotiske metode ikke kan fungere, og at realitetene er i ferd med å innhente ham.
Les også: Trump spiller gal mens han teller dollar 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
USAs fløytespiller: Trumps bruk av kalkulert kaos i møtet med venner og fiender 🔒
