I over sytti år har juche utgjort den ideologiske ryggraden i det nordkoreanske regimet. Altfor ofte reduseres det til en enkel doktrine om selvforsyning, men i realiteten er det et langt mer sammensatt system som forener sosialistiske referanser med radikal nasjonalisme og en nytolkning av svært gamle kulturelle tradisjoner.
Langt fra å være en mystisk eller fullstendig original konstruksjon, inngår juche i en presis politisk og intellektuell kontekst. Utarbeidet av Kim Il-sung, trekker den veksler både på marxismen-leninismen, koreansk nasjonalisme og en dypt forankret konfusiansk arv på den koreanske halvøya. Forskerne Juliette Morillot og Dorian Malovic påpeker at begrepet juche, som ofte feilaktig oversettes til «selvforsyning», i utgangspunktet viser til ideen om subjektivitet og handlingsautonomi. «Juche, eller mer presist juche sasang (juche-tanken), er en ideologi utviklet av Kim Il-sung og utgjør grunnlaget for det nordkoreanske regimet. Den styrer Arbeiderpartiets virksomhet. Begrepet juche, ofte feilaktig oversatt som ‘selvforsyning’, består av to sino-koreanske ord: ju, ‘subjektet’ i betydningen ‘den som handler’, og che, ‘kroppen’. I dagligtale kan det oversettes (jucheseong), uten politisk konnotasjon, som autonomi, uavhengighet eller initiativ.»
Begrepet er dessuten ikke en oppfinnelse av det kommunistiske regimet. Det var i bruk allerede på 1800-tallet og ble senere tatt opp av den nasjonalistiske historikeren Shin Chae-ho, som knyttet det til forestillingen om ett samlet koreansk folk med felles opprinnelse i grunnleggermyten om Dangun. Denne identitetsdimensjonen er fortsatt sentral i dagens nordkoreanske ideologi. Selv om marxismen-leninismen fungerer som et teoretisk utgangspunkt, beveger juche seg raskt bort fra denne for å fremheve en etnonasjonal forståelse, preget av halvøyas lange historie med invasjoner og traumet etter den japanske kolonitiden (1910–1945).
Les også: Nord-Korea: isolasjon som overlevelsesstrategi 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
