Fra jernbaner og havner til forsvarsindustri og institusjonelle bånd: partnerskapet mellom Usbekistan og Pakistan får stadig flere lag. Utviklingen reflekterer bredere skifter i Eurasias strategiske landskap.
I de senere årene har Usbekistans utenrikspolitikk prioritert regional integrasjon og utvikling av alternative transport- og logistikkruter. President Shavkat Mirzijoevs offisielle besøk til Den islamske republikken Pakistan, preget av høyt diplomatisk nivå og betydelig politisk oppmerksomhet, viser at de bilaterale forbindelsene har gått inn i et kvalitativt nytt stadium. Eskorteringen av det usbekiske presidentflyet av Pakistans flyvåpen, samt den samtidige mottakelsen av både Pakistans president og statsminister, er ikke bare seremonielt, men et symbolsk signal med stor geopolitisk betydning.
Pakistan er en parlamentarisk republikk der den reelle utøvende makten ligger hos statsministeren, mens presidenten i hovedsak har seremonielle og representative oppgaver. At en utenlandsk statsoverhode mottas samtidig av både president og statsminister, er derfor uvanlig i protokollpraksis. Dette formidler flere sentrale politiske budskap: Besøket tillegges maksimal politisk vekt; Pakistans interne politiske institusjoner har oppnådd konsensus om tettere bånd til Usbekistan; og samarbeidet med Usbekistan ses som et langsiktig strategisk valg, ikke et midlertidig regjeringsinitiativ. Den militære eskorten understreker ytterligere det strategiske partnerskapet og den tilliten som tillegges Usbekistan i sikkerhetsspørsmål.
President Mirzijoevs møte med sjefen for Pakistans væpnede styrker, feltmarskalk Asim Munir, peker på fremveksten av en ny strategisk retning i Usbekistans utenriks- og sikkerhetspolitikk. Møtet, som fant sted ved Pakistans ledende forsvarsindustrielle kompleks, viser at samarbeidet går utover politisk-diplomatisk dialog og omfatter konkret industrielt og militært samarbeid. Dette gjenspeiler Usbekistans pragmatiske tilnærming til å styrke sine forsvarsevner gjennom teknologioverføring, erfaringsutveksling og industrielt samarbeid. Utarbeidelsen av et eget «veikart» for militærteknisk samarbeid viser at initiativet er institusjonalisert og langsiktig, snarere enn ad hoc-basert.
Les også: Forsvarspakten mellom Saudi og Pakistan: New Delhis syn 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
