Frankrike er i ferd med å bli «Europas Argentina» der politisk demagogi presser store deler av middelklassen ut i fattigdom, samtidig som talenter, bedrifter og kapital forlater landet. Det hevdes i en ny, hard analyse av landets økonomiske utvikling.
Frankrike opplever en rask utarming som skiller landet ut blant de rike industrilandene. I 2024 var velstanden per innbygger på 38 110 euro (rundt 450 000 kroner). Det plasserer landet på 34. plass i verden og hele 7 prosent under EU-snittet for tredje år på rad.
Nivået ligger 25 prosent under Danmark, 20 prosent under Sverige og 15 prosent under Tyskland. Samtidig har forspranget til Polen krympet kraftig siden år 2000.
Flere faller i fattigdom
Fallet i verdiskaping per innbygger slår direkte ut i økt fattigdom. Nær 10 millioner franskmenn lever nå i økonomisk utrygghet, og over 650 000 mennesker havner hvert år i en prekær situasjon.
Det skjer parallelt med en kraftig økning i gjeld. Husholdningenes gjeld tilsvarer 60 prosent av BNP, mens statsgjelden har vokst til 3 482 milliarder euro (om lag 41 000 milliarder kroner), tilsvarende 117,4 prosent av BNP.
I tillegg kommer Frankrikes andel av EUs felles lån etter pandemien og støtten til Ukraina, samt enorme fremtidige pensjonsforpliktelser. Summert innebærer dette at hver franskmann i praksis er bundet opp for rundt 231 000 euro, tilsvarende seks års inntekt.
Demografi og gjeld forverrer bildet
Situasjonen forverres av svake fødselstall. I 2025 det døde flere enn det ble født for første gang siden 1945. Samtidig har Frankrike en klart negativ balanse mot utlandet i sterk kontrast til Tysklands solide overskudd.
– Frankrike og franskmennene er fanget mellom fallende levestandard og eksploderende gjeld, heter det i analysen.
Kritikk av økonomisk modell
Forfatterne peker på en økonomisk modell som siden slutten av 1990-tallet har erstattet produksjon og arbeid med gjeld og forbruk. Veksten drives i dag nesten utelukkende av offentlig pengebruk og sosiale overføringer, som utgjør 34 prosent av BNP.
– Landet produserer bare 36 prosent av varene det selv forbruker, og har mistet det meste av sine markedsandeler internasjonalt, fastslås det.
Samtidig jobber bare fire av ti franskmenn. Arbeidstiden per innbygger er blant de laveste i vestlige land, og produktiviteten har falt kraftig siden 2019.
Varsler en dramatisk fremtid
Uten kursendring advares det om at Frankrike kan falle ut av de topp ti blant verdens største økonomier før tiåret er omme. Landet beskrives som stadig mindre i stand til å håndtere reindustrialisering, kunstig intelligens, grønn omstilling og sikkerhetspolitikk.
– Utarmingen er ikke uunngåelig. Den er et resultat av politiske valg, og kan bare stanses gjennom et kraftig skifte mot arbeid, investeringer og produksjon, heter det til slutt.
