EU tar fra 1. januar 2026 i bruk sin nye mekanisme for karbonprising på importerte varer, kjent som Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM).
Ordningen skal sikre at varer som importeres til EU ilegges en karbonkostnad som tilsvarer den europeiske industrien betaler, og hindre at utslipp flyttes ut av unionen.
CBAM er et nytt virkemiddel i EUs klimapolitikk og skal gi en pris på karbonutslipp knyttet til produksjonen av enkelte varer som importeres til EU. Målet er å sikre like konkurransevilkår mellom europeiske produsenter og utenlandske leverandører, samtidig som EUs klimamål ikke undergraves, ifølge EUs avdeling for skatt og tollunion.
Ordningen har vært i en overgangsfase siden oktober 2023. Denne perioden varer frem til utgangen av 2025 og har fungert som en test- og læringsfase for både myndigheter og næringsliv. I overgangsperioden har importører vært pålagt å rapportere utslipp, men uten å betale for dem.
Full ordning fra 2026
Fra 1. januar 2026 går CBAM over i full drift. Da må EU-importører av CBAM-varer, eller deres tollrepresentanter, søke om status som autoriserte CBAM-deklaranter. Importører som tar inn mer enn 50 tonn av de aktuelle varene, blir omfattet av kravet.
Disse importørene må kjøpe CBAM-sertifikater fra nasjonale myndigheter i det EU-landet de er etablert i. Prisen på sertifikatene knyttes til kvoteprisen i EUs system for handel med utslipp, ETS, og beregnes per tonn CO₂-utslipp. Importørene skal hvert år rapportere hvor store utslipp som er «innebygd» i varene og levere tilsvarende antall sertifikater.
Les også: Karbon-geopolitikk 🔒
Dersom det kan dokumenteres at det allerede er betalt en karbonpris i produksjonslandet, kan dette trekkes fra.
Hvilke varer omfattes
I første omgang gjelder CBAM for varer der produksjonen er særlig utslippsintensiv og hvor risikoen for såkalt karbonlekkasje vurderes som høy. Det omfatter sement, jern og stål, aluminium, gjødsel, elektrisitet og hydrogen.
Når ordningen er fullt innfaset, anslår EU at CBAM vil dekke mer enn halvparten av utslippene i sektorene som i dag er omfattet av ETS.
Bakgrunn og formål
Bakgrunnen for CBAM er frykten for karbonlekkasje, der produksjon flyttes til land med mindre strenge klimaregler, eller der europeiske varer erstattes av mer forurensende import. EU understreker at ordningen er utformet i tråd med WTO-regelverket.
Samtidig har European Union varslet støtte til utviklingsland og de minst utviklede landene, blant annet gjennom teknisk bistand og hjelp til grønn omstilling.
EU-kommisjonen har publisert egne retningslinjer for hvordan CBAM skal fungere fra 2026, og peker på at ordningen vil få betydning for både handel, industri og klimapolitikk i årene som kommer.
