Droneangrep mot russisk infrastruktur og økende usikkerhet rundt transitt gjennom Russland får Kasakhstan til å fremskynde arbeidet med alternative eksportveier for olje.
Samtidig erkjenner myndighetene at landet fortsatt mangler et fullgodt alternativ til dagens hovedrørledning, melder The Times of Central Asia.
Kasakhstan trapper opp innsatsen for å redusere sin avhengighet av russiske transittkorridorer for oljeeksport. Bakgrunnen er gjentatte droneangrep mot russisk infrastruktur i forbindelse med krigen i Ukraina, som har rammet viktige knutepunkter langs landets viktigste eksportåre.
Over 80 prosent av Kasakhstans oljeeksport går i dag gjennom Caspian Pipeline Consortium (CPC), som frakter råolje via Russland til Svartehavet. Denne rørledningen står alene for mer enn én prosent av verdens samlede oljeproduksjon.
I november ble driften ved terminalen Yuzjnaja Ozerejevka nær Novorossijsk forstyrret etter skader på én av tre lastebøyer. Kun én bøye er nå i drift, mens en annen er under vedlikehold. Dette har ført til redusert eksportkapasitet.
Kasakhstans energidepartement opplyser at eksporten ikke er fullstendig stanset, men bekrefter at olje nå omdirigeres til andre ruter der det er mulig.
Første Kashagan-eksport direkte til Kina
Et viktig skritt kom 8. desember, da Reuters meldte at Kasakhstan for første gang vil eksportere olje fra det store Kashagan-feltet direkte til Kina.
Leveransene skal gå via rørledningen Atasu–Alashankou, som leder til Xinjiang.
Planen er å eksportere 50 000 tonn råolje i denne omgang. Det kinesiske statsselskapet CNPC mottar rundt 30 000 tonn, mens det japanske selskapet Inpex får 20 000 tonn. Rørledningen har en årlig kapasitet på rundt 10 millioner tonn, men har lenge vært brukt langt under dette nivået.
Les også: Kasakhstan ber Ukraina stanse angrep på viktig oljeanlegg
Kashagan er et av verdens største olje- og gassfunn de siste 40 årene og produserer over 15 millioner tonn olje årlig. Nesten all oljen har til nå gått via CPC-systemet.
Mer olje til Samara, Kina og Kaspihavet
Den statlige rørledningsoperatøren KazTransOil kunngjorde 10. desember at ytterligere 360 000 tonn olje vil bli eksportert via alternative ruter bare i desember 2025.
Dette inkluderer økte leveranser gjennom Atyrau–Samara-rørledningen, mer olje til Kina, samt eksport via havnen i Aktau over Kaspihavet til Baku–Tbilisi–Ceyhan-rørledningen (BTC).
Samtidig åpner selskapet for midlertidig lagring av olje i egne tankanlegg for å gi større fleksibilitet, og vurderer også jernbanetransport som supplement.
Ingen fullverdig erstatning
Til tross for tiltakene erkjenner energiminister Jerlan Akkenzjenov at Kasakhstan fortsatt ikke har et reelt alternativ til CPC.
– Per i dag finnes det ingen erstatning for CPC. Ingen andre ruter kan håndtere volumene på rundt 65 millioner tonn, sa han 9. desember.
I 2024 eksporterte Kasakhstan nesten 55 millioner tonn olje via CPC. Andre ruter står for langt mindre volum.
Viktig energipartner for Europa
Kasakhstan spiller samtidig en sentral rolle for Europas energisikkerhet. Landet er Europas tredje største oljeleverandør og dekker rundt 13 prosent av importen, ifølge Eurostat.
President Kassym-Jomart Tokajev møtte nylig EU-rådets president António Costa for samtaler om energisamarbeid, kritiske mineraler, kjernekraft og fornybar energi.
For Kasakhstan handler omleggingen ikke bare om geopolitikk, men også om å sikre stabile inntekter og på sikt utvikle mer foredlet industri hjemme. Behovet for sikre og mangfoldige eksportveier fremstår nå som mer påtrengende enn noen gang.
Kasakhstan som inspirasjon: Hvordan Norge kan lære av en suveren og strategisk energipolitikk
