Flere eksperter mener at Kinas raske satsing på kvanteteknologi kan endre maktbalansen i Stillehavet og true USAs strategiske overtak.
Kina rykker raskt fram innen kvantedata, og flere analytikere mener teknologien kan bli et asymmetrisk våpen som utfordrer tiår med amerikansk dominans i Stillehavet. Nikkei Asia melder at Beijing satser tungt på kvantesystemer som et mulig militært jevningspunkt – langt mer effektivt enn tradisjonelle maktsymboler som hangarskip.
Kraftig investering og frykt for «Q-dagen»
Kinas myndigheter planlegger et statlig fond på 1 billion renminbi (omtrent 1,5 billioner NOK) for å styrke utviklingen av kvanteteknologi. Målet er å få et forsprang før den antatte «Q-dagen» på 2030-tallet, når kvantedatamaskiner kan knekke all dagens kryptering.
Jesse Van Griensven fra EigenQ sier at slike maskiner kan slå ut flyplasser, strømnett og militære systemer og redusere USA «til steinalderen» uten at et eneste skudd blir avfyrt.
Ryan Fedasiuk fra American Enterprise Institute advarer om at dersom Kina lykkes før USA, Japan eller Taiwan får på plass kvantesikker kryptering, kan Beijing lese tiår med stjålne data gjennom sin strategi «samle nå, dekrypter senere».
Kvanteteknologi som militært fortrinn
Analytikere peker også på Kinas raske utbygging av sikre kvantenettverk. Selv om teknologien fortsatt er umoden, sier eksperter at landet som først får en feilrettet kvantedatamaskin kan få umiddelbar tilgang til en motstanders mest beskyttede hemmeligheter.
En rapport fra USAs etterretningsorgan DIA fra mai 2025 slår fast at kvantekommunikasjon, -databehandling og -sensorer sannsynligvis vil gi store fordeler innen blant annet etterretning, navigasjon og langtrekkende presisjonsangrep.
Truer ubåter, missilsiloer og bombefly
I en analyse fra oktober 2025 skriver Jahara Matisek og flere for CSIS at kvantesensorer kan gjøre tidligere usårbare atomstyrker sårbare. De viser til at ballistiske ubåter kan spores med kvantemagnetometre som oppdager små magnetiske avvik, mens gravimetre kan avsløre skjulte missilsiloer og tunneler. Stealth-bombere kan ifølge dem oppdages med kvanteoptiske sensorer.
Les også: Kunstig intelligens – det ultimate geostrategiske verktøyet?
De advarer om at dette kan presse ned beslutningstiden i en krise og svekke troverdigheten til atomavskrekking, siden motstandere kan få mulighet til å slå ut en annen stats andreslagsevne.
Kina viser fram nye kvantevåpen
Beijing har i økende grad skrytt av nye kvantebaserte systemer, blant annet en drone med kvantesensor, et kvantegravimeter for ubåtjakt og en kvantedetektor rettet mot stealth-fly.
Et notat fra det kinesiske tenketanken SCSPI beskriver USAs aktivitet i regionen og viser til at elleve angrepsubåter, to missilubåter og én strategisk atomubåt opererte i Sør-Kinahavet i 2024, sammen med 56 strategiske bombetokter. Dette, skriver SCSPI, understreker USAs omfattende luft- og sjøbaserte avskrekking.
Kan gi et teknologisk «hopp over» USAs styrke
Flere analytikere mener Kina ikke prøver å matche USA i antall atomvåpen, ubåter eller bombefly. I stedet kan landet forsøke å bruke kvanteteknologi til å nøytralisere USAs etablerte fordeler.
Paul Lipman skriver i en artikkel i Forbes at kvantebaserte atomklokker, radiosensorer og kunstig intelligens kan gi USA et mer robust missilforsvar. Han beskriver en framtid der kvantesystemer kan oppdage, spore og avskjære avanserte missiler i sanntid.
Usikker utvikling
Likevel advarer Michal Krelina i en rapport for SIPRI om at det fortsatt er usikkert hvor raskt kvanteteknologi vil bli operativ. Han peker på at utviklingen kan stoppe opp i laboratoriene, og at land vil variere i hvor fort de tar teknologien i bruk. Derfor bør vurderinger av kvanteteknologiens militære betydning «behandles med forsiktighet, ikke som en uunngåelig utvikling».
Den kunstige revolusjonen – den fjerde industrielle revolusjon 🔒
