30. november, 2025

Kinesisk deleier i russisk droneprodusent vekker oppsikt

Share

Et nytt eierskap binder Kina og Russland tettere sammen i utviklingen av militære droner.

En kinesisk forretningsmann har kjøpt en eierandel i et av Russlands viktigste droneselskaper. Ifølge Financial Times viser dette et tydelig tettere samarbeid mellom de to landenes militærindustri.

En selskapsmelding fra september viser at Wang Dinghua har kjøpt 5 prosent av aksjene i Rustakt. Selskapet produserer VT-40, en billig og mye brukt angrepsdrone som brukes av Russland mot ukrainske styrker.

Rustakt har lenge kjøpt store mengder dronekomponenter fra Shenzhen Minghuaxin og andre selskaper eid av Wang i byen Shenzhen.

Eieropplysninger forsvant

Financial Times fant eierendringen i russiske offentlige registre, men innen ett døgn var alle opplysninger om Rustakts eiere fjernet fra de offisielle databasene. Også private russiske firmadatabaser har slettet sporene etter transaksjonen.

Før informasjonen ble fjernet, sto Pavel Nikitin oppført som eier av 95 prosent av selskapet. Rustakt er sanksjonert av både Ukraina og EU, og er ifølge ukrainske myndigheter en del av Russlands «Dommedag»-program for utvikling av droner og opplæring av piloter.

Storimport av deler fra Kina

Rustakt var den største importøren av deler til FPV-droner i Russland mellom juli 2023 og februar 2025, ifølge en rapport fra Centre for Defence Reforms i Kyiv.

Selskapet har tidligere oppgitt at det produserer VT-40-dronen. En russisk statlig rapport fra 2023 beskrev dronen som brukt av artilleri, ingeniørtropper, luftbårne styrker og marinen – selv om soldater har klaget på byggekvaliteten.

Droneanalytiker Samuel Bendett sier det er logisk at samarbeidet mellom Kina og Russland øker.

– At Russland i økende grad er avhengig av kinesiske deler gjør dette samarbeidet forståelig, sa Bendett.

En tidligere ukrainsk offiser som nå jobber for Frontelligence Insight sier VT-40-dronen brukes over hele fronten.

– Siden dronen først dukket opp i 2023, har den fått flere oppgraderinger for å tåle elektronisk forstyrrelse og forbedre styringen, sa han.

Les også: Droner i fokus: Muligheter og utfordringer for fremtiden 🔒

– Den er ikke best på noe, men den masseproduseres, er billig og tilgjengelig. Det gjør den til en arbeidshest for russiske styrker.

Hundrevis av millioner i komponenter

Russiske tolloppføringer viser at Minghuaxin har levert dronekomponenter til Rustakt for 304 millioner dollar (ca. 3,4 mrd. NOK), og varer for 107 millioner dollar (ca. 1,2 mrd. NOK) til det tilknyttede selskapet Santex Plant.

Rustakt har kjøpt litium-ion-batterier for 110 millioner dollar (ca. 1,2 mrd. NOK), motorer for 87 millioner dollar (ca. 980 mill. NOK) og kontrollere for 64 millioner dollar (ca. 720 mill. NOK) fra Kina siden 2023. Santex har kjøpt kontrollere for 66 millioner dollar (ca. 740 mill. NOK) og motorer for 37 millioner dollar (ca. 420 mill. NOK).

Sammenvevde eierskap

Nikitin har tidligere jobbet i Santex og vært medeier. Han ble senere erstattet av en mann fra Belarus, Egor Nikitin – som ifølge russiske registre har samme etternavn, patronym og fødselsdato som Pavel, noe som tyder på at de kan være tvillinger.

Kinesiske registre viser at Wang eier 10 prosent av Shenzhen Nasmin Investment, mens Egor eier resten.

Ingen kommentarer

Rustakt, Minghuaxin, Nasmin og Shenzhen Kiosk Electronic – et annet selskap knyttet til Wang – svarte ikke på Financial Times’ forespørsler. En ansatt i Shenzhen Kiosk bekreftet likevel at Minghuaxin er en samarbeidspartner.

Beijings utenriksdepartement sier de ikke kjenner detaljene i eierskapet, men understreker at Kina «aldri har levert dødelige våpen til noen av partene i krigen» og at landet kontrollerer teknologi med både sivil og militær bruk.

Krigføring med droner: Fremtidens slagmark i full utvikling 🔒

Notification

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss, abonner eller doner.

Geopolitika
Geopolitika
Nyhetsartikler generert ved hjelp av kunstig intelligens. Alle tekster er kvalitetssikret av Geopolitikas journalister.
Bell Icon

Du har nettopp lest en gratisartikkel

Geopolitika lever kun gjennom sine lesere. For å støtte oss abonnér eller donér!

Innholdsfortegnelse [hide]

Les mer

Siste nytt