Som symbol på italiensk industri i det 20. århundret bygde Torino sin styrke på Fiat og bilindustrien. I dag, etter at antallet ansatte hos produsenten har falt kraftig, viser hovedstaden i Piemonte et helt annet ansikt. En stille omstilling har funnet sted: en by som har lagt sin arbeiderfortid bak seg for å bli et teknologisk og kulturelt knutepunkt.
I flere tiår var Fiat Torinos pulserende hjerte. Mirafiori-fabrikken, som ble åpnet i 1939, sysselsatte opptil 60 000 arbeidere på 1970-tallet og gjorde byen til et av Europas største industrielle sentre. Torinos historie ble skrevet i takt med samlebåndene, og det sosiale, politiske og urbane livet var organisert rundt bilgiganten.
Men endringene i bilmarkedet har snudd dette mønsteret på hodet. I dag sysselsetter Fiat, som nå heter Stellantis, bare rundt 15 000 personer i Torino-området, hvorav knapt 3 000 i Mirafiori. Produksjonen er automatisert, arbeidsstokken strømlinjeformet, og store deler av produksjonen er flyttet ut av Italia.
En økonomi i omstilling
Selv om Torino ikke lenger er «Italias Detroit», er den heller ikke en nedslitt industriby. Allerede på 1990-tallet startet lokale myndigheter og universitetene en ambisiøs økonomisk omstilling. Politecnico di Torino ble en drivkraft i innovasjonen og tiltrakk seg bedrifter innen robotikk, industridesign, luftfart og grønne teknologier.
Les også: Italias nasjonsbygging 🔒
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Italiensk analytiker: – Italia kan spille en nøkkelrolle i nytt europeisk forsvar 🔒
