En drivstoffblokade pålagt av al-Qaida-tilknyttede militante har lammet Mali, skapt strømbrudd og satt militærjuntaen under sterkt press,
Mali, et innlandsland i Vest-Afrika, står midt i en dyp energikrise etter at jihadistgruppen Jama’at Nusrat al-Islam wal-Muslimin (JNIM) innførte en blokade mot drivstoffimport. Myndighetene hadde tidligere redusert tilførselen til avsidesliggende områder for å presse jihadistene ut av sine tilholdssteder. Svaret ble økonomisk gjengjeldelse, melder France 24.
Ifølge France 24s terrorspesialist Wassim Nasr har blokaden ført til alvorlige konsekvenser for regimet i Bamako.
– Dette har vært et stort tilbakeslag for militærjuntaen i et land som er fullstendig avhengig av drivstoff fra nabolandene Senegal og Elfenbenskysten, sier Nasr.
Strømbrudd og stengte skoler
Energimangelen har lammet store deler av landet. Skoler er stengt, ambassader har bedt sine borgere om å forlate landet, og mange innbyggere har måttet klare seg uten strøm i flere timer om gangen.
– Hovedstaden Bamako er ikke under JNIMs kontroll ennå, men gruppen «snakker med motstandere i Bamako, i Mali og til og med i eksil», sier Nasr.
Han advarer om at jihadistene forsøker å danne en bredere allianse med mål om å etablere et islamsk styre i landet.
Les også: Geopolitisk og geoøkonomisk analyse er ikke svartmaling
Frigivelse mot løsepenger
Samtidig opplyste myndighetene at to statsborgere fra De forente arabiske emirater ble løslatt 31. oktober etter å ha vært kidnappet av JNIM.
– Det kom mye motstridende informasjon om frigivelsen, forklarer Nasr.
– Til slutt ble det klart at forhandlingene skjedde gjennom handelsfolk og smuglere i Mali. Det ble utbetalt rundt 50 millioner dollar (omtrent 567 millioner kroner), og 20 tonn ammunisjon skal ha blitt lovet i bytte mot gislene, sier han.
Den langvarige blokaden har ytterligere svekket Malis allerede pressede militærregime, som siden kuppet i 2021 har forsøkt å beholde kontrollen over landet samtidig som jihadistopprøret brer om seg.
