Geert Wilders’ parti kan igjen bli størst, men motstanden fra liberale og kristendemokrater kan hindre ham i å danne regjering.
Nederland går til valgurnene onsdag, bare elleve måneder etter forrige valg. Partileder Geert Wilders og hans Frihetsparti (PVV) forsøker å gjøre valget til en folkeavstemning om innvandring, men motstanden fra mulige samarbeidspartnere på høyresiden kan stoppe ham fra å bli statsminister, skriver Le Monde.
Nytt valg etter regjeringskollaps
Ved valget i november 2023 ble PVV landets største parti med 37 av 150 seter i nasjonalforsamlingen. Etter lange forhandlinger ble det dannet en regjering ledet av embetsmannen Dick Schoof i juli 2024, men den falt sammen mindre enn ett år senere. Wilders tok selv initiativ til å felle regjeringen i juni.
– Mine partnere nektet å innføre den strengeste asylpolitikken, sa Wilders, som mener dette valget er «den siste sjansen til å redde landet».
Meningsmålinger tyder på at PVV vil miste noen få seter, men fortsatt bli størst – foran grønn-sosialistiske GroenLinks og Kristendemokratene (CDA). Tidligere regjeringspartnere som de liberale (VVD) og bondepartiet BBB ser ut til å tape kraftig, mens sentrumspartiet Ny Sosial Kontrakt kan forsvinne helt.
Mange usikre velgere
Om lag 40 prosent av velgerne er fortsatt usikre. Valgdeltakelsen var 77 prosent i 2023, men mange nederlendere sier de er lei av stadige kriser og mistillit til politikken.
Les også: Hvordan arven etter en italiensk kommunist ble høyresidens våpen i kulturkrigen 🔒
Wilders avbrøt valgkampen etter en islamistisk trussel og deltok bare i én TV-debatt 23. oktober. Han hevder at de etablerte partiene overser «de virkelige problemene» – først og fremst flyktninger og det han kaller «islamiseringen» av landet. Ifølge statistikkbyrået CBS utgjorde muslimer 6 prosent av befolkningen i 2023.
– Folkets vilje blir hindret av traktater, institusjoner og byråkrater, sa en JA21-velger til Ipsos. Partiet, grunnlagt av Joost Eerdmans, kan bli valgets overraskelse og øke fra ett til opptil 14 seter.
Vanskelig regjeringsdannelse
Nederlandsk politikk preges av mange små partier – hele 15 sitter i parlamentet. Selv om Wilders ønsker å bli statsminister denne gangen, nekter de liberale og kristendemokratene å samarbeide.
CDA-leder Henri Bontenbal sier han heller vil «gjøre politikken kjedelig igjen» enn å gi makt til ytterfløyene.
Wilders kan forsøke å danne en blokk på ytre høyre med JA21, Forum for Demokrati og BBB, men vil trolig ikke nå de 76 setene som trengs for flertall.
Forfatter og redaktør Sander Heijne advarer mot å stemme på partier som «angriper demokratiske institusjoner».
– En stemme på en anti-demokrat gir ingen garanti for bedre helsevesen, bedre utdanning, flere boliger eller stengte grenser, sa Heijne til Vrij Nederland.
