Det som begynte som et opprør mot det gamle politiske systemet, er nå i ferd med å bli et varig maktgrunnlag. Mileis seier bekrefter at libertarianismen har fått fotfeste i Argentina.
Søndagens parlamentsvalg 26. oktober i Argentina var både ventet og fryktet, og har skapt store overskrifter i både lokale og internasjonale medier. For noen var Javier Milei favoritt, for andre var han i fare – men meningsmålingene var langt fra samstemte før valgdagen. Likevel oppnådde den argentinske presidenten en seier som var både overveldende og uventet, med mer enn 40 prosent av stemmene.
En enestående territoriell omveltning
Triumfen til La Libertad Avanza, Javier Mileis parti, er først og fremst et nasjonalt godkjenningsstempel – et uttrykk for tillit til presidenten midt i hans mandatperiode. Mens hans makroøkonomiske politikk begynte å gi resultater og bidra til målene om lavere inflasjon og styrket peso, ble presidenten møtt med flere medieskandaler. Han ble først kritisert for å ha oppfordret til investering i en ustabil kryptovaluta i februar, og deretter mistenkt for korrupsjon i august, i en sak som involverte presidentens søster. Dette skapte tvil om folkets tillit til Javier Milei. Selv om det virket som om den politiske fremgangen hans hadde stoppet opp, viste det historiske valgresultatet med en valgdeltakelse på 67,85 prosent det motsatte.
La Libertad Avanza skylder seieren først og fremst et enestående geografisk skifte. I provinsen Buenos Aires – en historisk bastion for peronistene – markerte partiet et dramatisk skifte med 47,35 prosent av stemmene. Gjennombruddet viser et tydelig sosialt og politisk skifte: de økonomisk pressede middelklassene og unge urbane velgere har vendt kirchnerismen ryggen og stemt for brudd med fortiden. Det samme gjelder i de sentrale og nordlige provinsene, som Córdoba og Mendoza, der entreprenører og landbruksprodusenter ser Milei som garantist for en mindre stat og lavere skatter. Han vant der med henholdsvis 42,35 og 53,63 prosent av stemmene.
Les også: Pave Frans: Den siste peronist
For peronistene er nederlaget ideologisk tungt, men ikke nok til å fjerne dem helt fra politikken. Med 31,69 prosent av stemmene mister de bare to plasser i deputertkammeret, fra 98 til 96 representanter. I Senatet er tapet større, med en nedgang fra 30 til 22 seter. Selv svekket vil de forbli den største opposisjonskraften i Kongressen og kan forsøke å bruke koalisjoner for å hindre presidentens reformer.
En seier med internasjonal resonans
På den internasjonale scenen har Mileis seier stor betydning. Hans amerikanske allierte hadde varslet tonen før valget: om Javier Milei tapte, ville det bety slutten på amerikansk bistand og særbehandling for Argentina fra USA. President Donald Trump fulgte valget nøye og skrev på sitt sosiale nettverk Truth: «STOR SEIER i Argentina for Javier Milei, en fantastisk kandidat støttet av Trump! Han får oss alle til å se bra ut. Gratulerer, Javier!» Den gjensidige beundringen mellom Milei og Trump begeistrer en stor del av det argentinske velgerkorpset og kan på kort sikt bidra til økonomisk vekst, men den vekker også bekymring i deler av det politiske miljøet, som ønsker å bevare et balansert diplomati og unngå å havne under amerikansk innflytelse.
Utover USA innebærer valgresultatet et skifte i hele Argentinas diplomatiske orientering. Landet har tradisjonelt holdt seg nøytralt i internasjonale spørsmål, men regjeringen har gradvis styrket forbindelsene med Washington og Tel Aviv, på bekostning av de historiske båndene til Beijing og Brasília. Dette kan gi økte vestlige investeringer, men samtidig isolere Argentina fra sine naturlige handelspartnere i Mercosur. Sammen med sentrum-høyres nylige valgseier i Bolivia, kan dette på mellomlang sikt endre regionens økonomiske landskap og skjerpe konkurransen om strategiske sektorer som energi.
En folkeavstemning mellom maktkonsolidering og fremtidige utfordringer
Det er tydelig at presidentens store seier ikke bare er en valgprestasjon, men et vendepunkt for både det libertarianske prosjektet og den institusjonelle stabiliteten i landet. Argentinas grunnlov fastsetter at Deputertkammeret, med 257 seter, fornyes med halvparten hvert annet år, mens en tredel av de 72 senatorene velges på nytt. Etter gode resultater i 2023 kunne presidenten denne søndagen feire at partiet hans mer enn doblet antallet representanter, fra 37 til 101 seter. I Senatet økte La Libertad Avanza fra 6 til 20 seter, noe som fikk Milei til å love «det mest reformistiske styret i Argentinas historie». For første gang disponerer han nå et tilstrekkelig parlamentarisk grunnlag til å realisere sine reformer, som tidligere har vært avhengige av ustabil støtte i Kongressen og jevnlig blitt blokkert der.
Les også: Alliansen mellom libertarianere og populister – et ideologisk blindspor 🔒
Seieren tilhører ikke bare presidenten, men også et system med robuste institusjoner som har gjort det mulig for en president å styre uten parlamentarisk flertall i to år. Å tredoble sin base i parlamentet gir Javier Milei en historisk mulighet til å omgjøre sine radikale ideer til faktisk statspolitikk. Det tvinger ham samtidig til å opptre som en leder på globalt nivå – ikke lenger bare som en politisk outsider som prøver å rette opp landets strukturelle problemer.
Argentinerne har valgt å vise tillit til sin president. Nå må den politiske suksessen følges opp med konkrete forbedringer som lovet i valgkampen: kontrollert inflasjon, styrket valuta, merkbar vekst og gjenopprettet kjøpekraft. Uten raske økonomiske resultater kan Mileis folkelige legitimitet forvitre like raskt som den ble bygget opp.
Argentinas økonomiske sjokkterapi vekker interesse i Europa 🔒
