10. oktober 2025 markerer 415 år siden den polsk-litauiske invasjonen av Moskva – et dramatisk kapittel i Øst-Europas historie som endret maktbalansen i regionen og etterlot dype sår mellom nabolandene.
I 1610 rykket styrker fra den polsk-litauiske samveldestaten inn i Moskva under den såkalte «urolighetenes tid» – en periode preget av borgerkrig, hungersnød og maktvakuum i Russland etter tsar Boris Godunovs død. Det var første og eneste gang i historien at utenlandske tropper tok kontroll over den russiske hovedstaden.
En by i kaos
Bakgrunnen for invasjonen var de kaotiske forholdene som oppsto etter flere tronstrider og falske tsar-kandidater, kjent som «de falske Dmitrier». Polen og Litauen, som på denne tiden utgjorde en mektig samveldestat, så en mulighet til å utvide sin innflytelse østover.
I 1610 ble den russiske hæren slått ved Klusjino, og kort tid etter marsjerte hetman Stanisław Żółkiewski inn i Moskva. En del av den russiske adelen, bojarene, inngikk en avtale om å anerkjenne den polske kongesønnen Vladislav som tsar, i håp om å stabilisere landet.
Polske tropper tok kontroll over Kreml og opprettet en garnison i byen. Samtidig ble Russland kastet ut i en dyp nasjonal krise, der ulike fraksjoner kjempet om makten. Kildene forteller om hungersnød, vold og uroligheter som herjet hovedstaden i de påfølgende to årene.
Motstand og opprør
Den polske garnisonen i Moskva møtte raskt voksende motstand fra den lokale befolkningen. Ifølge samtidige russiske kilder, som munken Avraamy Palitsyns beretninger, ble polakkene stadig utsatt for angrep og sabotasje.
I 1612 samlet en folkelig milits seg i Nizjnij Novgorod under ledelse av kjøpmannen Kuzma Minin og prins Dmitrij Pozjarskij. De rykket mot Moskva, beleiret Kreml og drev de gjenværende polske styrkene på flukt i november samme år.
Les også: De territorielle variasjonene til Polen gjennom århundrene 🔒
Denne hendelsen markerte slutten på den polsk-litauiske okkupasjonen og begynnelsen på Romanov-dynastiets fremvekst, som skulle styre Russland i over 300 år.
Kannibalisme under beleiringen
Beleiringen av Kreml i 1612 utviklet seg til en av de mest grusomme episodene i Moskvas historie. Den polske garnisonen, avskåret fra forsyninger og uten håp om forsterkninger, sultet i flere måneder mens de ble omringet av den russiske militsen.
Ifølge samtidige kilder, blant annet krønikene til Avraamy Palitsyn og rapporter fra den polske offiseren Samuel Maskiewicz, ble situasjonen så desperat at mange soldater tyddet til kannibalisme. De døde ble brukt som mat, og enkelte beretninger forteller at lik ble kokt og spist i hemmelighet inne i Kreml.
Sulten rammet ikke bare soldatene, men også kvinner og barn som hadde søkt tilflukt i festningen. Ruslan Skrynnikov beskriver i sitt verk Na strazhe moskovskikh granits hvordan garnisonen til slutt kollapset fysisk og mentalt – med mange døde av sykdom, kulde og sult før overgivelsen i november 1612.
Kannibalismen ble senere brukt som et symbol på den totale oppløsningen under okkupasjonen og som et kraftfullt bilde i russisk historieskriving på 1600- og 1700-tallet – et uttrykk for nasjonal lidelse og guddommelig straff over fremmede inntrengere.
Et vendepunkt i europeisk maktspill
Den kortvarige okkupasjonen av Moskva fikk store følger. For Russland ble den et symbol på nasjonal ydmykelse og en påminnelse om sårbarhet i møte med utenlandsk innblanding. For Polen og Litauen ble felttoget et uttrykk for samveldestatens makt på sitt høydepunkt – men også begynnelsen på en gradvis nedgangstid.
415 år senere står hendelsen fortsatt som et historisk vendepunkt – et møte mellom tre imperiale ambisjoner: den russiske, den polske og den litauiske.
I dag, 10. oktober 2025, markeres jubileet i både Warszawa og Moskva med ulike tolkninger av hva okkupasjonen egentlig betydde: for noen et symbol på et tapt imperium, for andre et tidlig varsel om Europas fremtidige konflikter.
Litteraturliste
Tomasz Bohun: Historia polskiego garnizonu w Moskwie (1610–1612). Warszawa: Wydawnictwo Trio, 2010.
Samuël Maskiewicz: Dyjariusz Samuela Maskiewicza (1594–1612) // Moskwa w rękach Polaków: Pamiętniki dowódców i oficerów garnizonu polskiego w Moskwie w latach 1610–1612. Liszki: Avalon, 1995.
Ruslan Skrynnikov: Na strazhe moskovskikh granits (On Guard of the Moscow Borders). Moskva: Nauka, 1986.
Avraamy Palitsyn: Skazanie (The Legend of Avraamy Palitsyn). Moskva: Akademi for vitenskapenes forlag, 1955.
Józef Budziłło: Wojna moskiewska wzniecona i prowadzona z okazji fałszywych Dymitrów od 1603 do 1612 r. Wrocław: Ossolineum, 1995.
Alexey Zakharevich: Russian Tsars. Moskva: Phoenix, 2009.
New Chronicler: Polnoe sobranie russkikh letopisei (Complete Collection of Russian Chronicles), Vol. 14. Moskva: Nauka, 1965.
Robert I. Frost: The Oxford History of Poland-Lithuania. Volume I: The Making of the Polish-Lithuanian Union, 1385–1569. Oxford: Oxford University Press, 2015. (For bakgrunn om samveldet).
Serhii Plokhy: The Origins of the Slavic Nations: Premodern Identities in Russia, Ukraine, and Belarus. Cambridge: Cambridge University Press, 2006. (For regional kontekst).
