Da engelske og nederlandske styrker forsøkte å gå i land ved Brest i 1694, ventet et uventet forsvar. I spissen sto ingeniøren Vauban – mannen bak Frankrikes mesterverk i festningskunst.
Slaget ved Camaret gjorde det mulig for Frankrike å slå tilbake et engelsk-nederlandsk forsøk 18. juni 1694 på å ødelegge flåten som lå ved Brest og å sette i land en okkupasjonsstyrke der. Det var den eneste seieren Vauban vant, ikke bare fordi han hadde plassert denne lille kystfestningen på et strategisk punkt, men også fordi han personlig ledet operasjonene.
I 1688 hadde Ludvig XIV erklært krig mot en koalisjon ledet av engelskmennene og nederlenderne, kjent som Augsburg-ligaen. I begynnelsen av 1694 hadde han bestemt seg for å flytte krigføringen til Middelhavet for å tvinge Spania til å inngå fred, og sendte dit store deler av flåten. Brest virket dermed som et lett mål, og en stor operasjon ble planlagt for å ta byen.
Den 18. juni dukket en betydelig flåte under kommando av admiral John Berkeley og generalløytnant Talmash opp foran Camaret for å sette i land flere tusen mann. Men siden Ludvig XIV var blitt kjent med planene, hadde han utnevnt Vauban til militærkommandant i Brest og gitt ham ansvaret for å organisere forsvaret. Vauban var derfor til stede på stedet og, ved å koordinere de få styrkene han hadde klart å samle, klarte han å slå tilbake landgangsstyrkene og forhindre invasjonen.
Tårnet som Vauban hadde bygget noen år tidligere, spilte en avgjørende rolle i slaget, takket være sin strategisk valgte plassering.
Inngangen til Brestbukta var den eneste mulige ruten for et angrep på byen. Den var bare 1500 meter bred, og ved hvert tidevannsskifte kunne strømmen nå 4–5 knop. Buktområdene ved Camaret-sur-Mer og Bertheaume, på hver side av innløpet, var derfor uunnværlige ankringsplasser i seilskutetiden for å vente på gunstig strøm. Vauban hadde derfor ansett det som nødvendig å etablere en batteriposisjon med fire eller fem kanoner støttet av et befestet tårn for å forhindre at fiendtlige skip la seg der for å vente på gunstig strøm – eller for å sette i land tropper som kunne angripe befestningene ved Pointe des Espagnols bakfra, den nordlige delen av Crozon-halvøya. Navnet kommer nettopp av at området tidligere hadde vært okkupert av spanske tropper under religionskrigene.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
