Den politiske ledelsen heller mot å si ja, mens kommandanter i Gaza sier nei til avvæpning og rask frigivelse av 48 gisler.
Hamas sier offentlig at de aksepterer store deler av president Trumps fredsplan. Internt er bevegelsen fortsatt dypt uenig, ifølge arabiske meklere som har snakket med partene, skriver Wall Street Journal.
Fredag signaliserte Hamas vilje til å løslate gisler og overlate styringen av Gaza. Formuleringene var likevel forbeholdne, særlig om avvæpning og vilkår for gisselutlevering – to kjernepunkter i planen.
Politisk ja – militært nei
Khalil al-Hayya og andre ledere utenfor Gaza presser på for å akseptere forslaget, ifølge meklerne. Samtidig har de begrenset innflytelse over den væpnede grenen inne i Gaza.
Ezzedin al-Haddad, som tok ledelsen i Gaza etter at Yahya og Mohammed Sinwar ble drept av Israel, skal ha åpnet for kompromiss. Ifølge meklerne kan han overlevere raketter og andre offensive våpen til Egypt og FN for lagring, men vil beholde lette håndvåpen som Hamas kaller defensive.
Kommandanter i Gaza frykter likevel at en avtale som oppfattes som kapitulasjon blir umulig å håndheve. Mange nye, unge rekrutter – ofte med ødelagte hjem og drepte familiemedlemmer – kan nekte å legge ned våpnene, sier meklerne.
72 timer for våpen og gisler
Planens mest omstridte krav er at Hamas skal avvæpnes og levere fra seg 48 israelske gisler – levende og døde – innen 72 timer etter enighet. Hamas ba fredag om «flere forhandlinger om detaljene», også om gisselutleveringen.
Militærledere krever en tydelig tidsplan for israelsk tilbaketrekning som del av enhver gisselavtale. Det ble speilet i et forbehold om at gisler frigjøres «med nødvendige feltposisjoner» på plass.
Les også: Islamonasjonalisme før global jihad: IS og al‑Qaida avviser Hamas 🔒
Trump skrev at han mener Hamas «er klar for en varig FRED», og oppfordret Israel til å «stanse bombingen av Gaza» for å sikre trygg gisselutlevering. Senator Lindsey Graham kalte Hamas’ svar «forutsigbart»: – Et klassisk «ja, men», sa han.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu ga en avmålt respons. Han sa Israel vil forberede gisselutlevering og arbeide med Trump for å avslutte krigen – på Israels og presidentens premisser. Hæren varslet ingen stans i angrep, men la vekt på beredskap for gisselutlevering og rask respons ved trusler.
Svekket, men fortsatt i kamp
Hamas er hardt rammet på slagmarken, med tap av mye av toppledelsen og tusenvis av erfarne soldater. Gruppen har derfor delt opp kommandostrukturen i mindre enheter som opererer mer selvstendig, ifølge arabiske meklere og israelske offiserer.
Israelske kilder beskriver dagens kampmønster som geriljaangrep med sprengladninger, skarpskyttere og panservern. Haddad og andre ledere har begrenset kontroll, forverret av pengetrøbbel som hemmer lønnsutbetalinger.
Israels styrker har tatt store deler av Gaza by siden midten av september. Flere tusen Hamas-krigere er fortsatt igjen. – Kanskje er det første gang i krigen at Hamas begynner å forstå at de kan bli utslettet, sa den tidligere israelske forsvarstoppen Amir Avivi.
Press utenfra – fare for splittelse
Meklere advarer om at en del Hamas-krigere kan hoppe til andre palestinske grupper hvis ledelsen sier ja til planen. Samordningen mellom gruppene er svekket, og det er uklart om en avtale med Hamas alene vil stoppe kampene.
Qatar, Egypt og Tyrkia forsøker å presse Hamas til å gripe «siste sjanse» for fred, ifølge arabiske tjenestepersoner. Trump skrev at samtaler om detaljer er i gang, og at målet er «etterlengtet FRED i Midtøsten».
Møte med Hamas-leder: – Jeg vil trene sønnene mine til å ta over
