Moldovas velgere går søndag til urnene i et parlamentsvalg som beskrives som landets viktigste på flere tiår.
Valget avgjør om den tidligere sovjetrepublikken vil fortsette kursen mot EU eller bevege seg tilbake i Moskvas innflytelsessfære, melder Euro News.
Frykter russisk påvirkning
Valgkampen har vært preget av anklager om russisk innblanding. Myndighetene hevder Kreml har brukt hundrevis av millioner euro på en hybridkrig som omfatter kjøp av stemmer, hackerangrep mot kritisk infrastruktur, planlagte opptøyer og en omfattende desinformasjonskampanje på nett.
– Vi kan ikke endre hva Russland gjør, men vi kan endre hva vi gjør som folk. Gjør uro til mobilisering, sa statsminister Dorin Recean på et pro-EU-valgmøte. Han beskrev valget som «den endelige kampen om landets fremtid».
Politiet har gjennomført hundrevis av razziaer og arrestert personer mistenkt for å planlegge uro på valgdagen. Myndighetene advarer også om falske bombetrusler og strømbrudd.
Pro-russisk parti utestengt
Bare to dager før valget besluttet Moldovas valgkommisjon å utestenge Heart of Moldova, ett av fire partier i den prorussiske Patriotiske valgblokken (BEP), fra å stille liste. Beslutningen kom etter en kjennelse fra Chișinău lagmannsrett som forbød partiet å drive virksomhet i tolv måneder.
Partiet er anklaget for stemmekjøp, ulovlig partifinansiering og hvitvasking av penger. BEP har fått 24 timer på å endre sine lister for å oppfylle lovens representasjonskrav.
Les også: Moldovas autonome region Gagauzia støtter Russland – dyp splittelse etter Moldovas valg
Irina Vlah, lederen for Heart of Moldova, kaller vedtaket «et politisk spektakel, planlagt for lenge siden». Hun ble denne uken nektet innreise til Latvia, Estland og Polen, som anklager henne for å ha hjulpet Russland med å undergrave valget.
Analytikere advarer om at utestengelsen kan brukes av prorussiske grupper til å hevde politisk forfølgelse og mobilisere velgere.
– Hvis politiske konkurrenter bryter loven og bidrar til Kremls planer om å undergrave Moldova, er en institusjonell respons nødvendig. Men avgjørelsen vil bli brukt som bevis for påstått undertrykkelse, sier Cristian Cantir, professor i internasjonale relasjoner ved Oakland University.
PAS mot prorussiske partier
Det sittende regjeringspartiet, pro-europeiske Parti for Handling og Solidaritet (PAS), har hatt flertall i nasjonalforsamlingen siden 2021, men risikerer å miste det. Hovedmotstanderne er den prorussiske Patriotiske valgblokken og det populistiske Our Party, som ønsker en «balansert utenrikspolitikk» mellom øst og vest.
PAS’ største utfordring er økonomien. Høy inflasjon og økte levekostnader har svekket støtten til partiet, som ble stiftet av president Maia Sandu i 2016. Likevel viser de fleste målinger at PAS ligger an til å bli største parti – men en tredjedel av velgerne oppgir fortsatt å være usikre.
Diasporaen kan avgjøre
Moldovas store diaspora kan bli tungen på vektskålen. Ved presidentvalget i 2024 stemte 327 000 moldovere i utlandet, hvorav over 82 prosent støttet Sandu og sikret henne seieren. Et høyt oppmøte i dette valget kan være avgjørende for at PAS beholder makten.
Valgdeltakelsen i 2021 var på litt over 48 prosent, men analytikere tror høyere oppslutning vil favorisere pro-EU-partiet.
