To måneder etter våpenhvilen med Israel lever iranere i usikkerhet, rammet av inflasjon, vann- og strømbrudd og gjentatte eksplosjoner. Mange frykter at krigen kan blusse opp igjen når som helst.
Advarsler fra toppolitikere
Våpenhvilen som ble inngått 24. juni stilnet droner og missiler, men usikkerheten henger tungt, skriver Le Monde.
– Vi er ikke i en ekte våpenhvile, men i en midlertidig pause i kampene. Vi må være klare til å møte fienden når som helst, uttalte Irans visepresident Mohammad Reza Aref 18. august.
Dagen før hadde Yahya Rahim Safavi, tidligere leder for Revolusjonsgarden og rådgiver for landets øverste leder, gitt samme advarsel:
– Vi er ikke i en våpenhvile, men i en krigstilstand. Situasjonen kan endre seg når som helst. Jeg tror en ny konflikt er mulig.
Eksplosjoner og frykt i hverdagen
Siden våpenhvilen har det ukentlig vært meldinger om branner og eksplosjoner. Den 17. august brøt en storbrann ut i et oljelager i Teheran uten klar forklaring. I juli ble det meldt om flere branner ved strategiske anlegg, blant annet landets største oljeraffineri i Abadan.
– Noen sier krigen aldri stoppet. Attentater og angrep fortsetter i stillhet, mens myndighetene tier for å slippe å svare, sa en forretningsmann med forbindelser i politiske og militære kretser.
Les også: Kurdernes kamp i Iran 🔒
En håndverker i Bandar-e Abbas beskrev den utbredte uroen slik:
– Alle rundt meg tror konflikten vil starte igjen. Vi lever i en uutholdelig forventning. Min familie og jeg er blitt knekt av den vedvarende frykten.
En meningsmåling fra ISPA i juli viste at 55 prosent av Teherans befolkning frykter nye kamper, og over halvparten mener de ikke vil klare å takle konsekvensene.
Økonomisk og sosialt press
Samtidig stiger prisene raskt. Inflasjonen er nå på rundt 50 prosent. Strøm- og vannbrudd rammer store deler av landet, og flere europeiske ambassader har fortsatt stengt sine konsulære tjenester.
– Jeg har aldri sett maken til ustabilitet på 30 år, sa en økonom i Teheran.
– Handelsaktiviteten er redusert til et minimum, produksjonen er nede på laveste nivå, og lagrene er fulle av usolgte varer.
Småbedrifter er hardest rammet:
– Muligheten for at krigen bryter ut igjen er for overveldende. Jeg har gitt opp planene om å utvide verkstedet, sa lederen for et smieverksted i Teheran.
Store selskaper kutter kostnader og fryser nye prosjekter. Samtidig flytter de rikeste verdiene sine ut av landet.
Krav om reformer
8. juli publiserte 180 økonomer og akademikere et åpent brev til president Masoud Pezeshkian. De krevde et «paradigmeskifte» med frie medier, politiske reformer og diplomati med Vesten.
– At erfarne og vanligvis forsiktige folk skriver et slikt brev, viser hvor dypt bekymringen stikker, sa den samme forretningsmannen.
Men viljen til protest er fortsatt svak:
– Folk kritiserer lederne mer åpent, men ingen vil være den første til å handle, sa håndverkeren i Bandar-e Abbas.
Vannkrise i Iran: Ideologisk sløsing med en stadig knappere ressurs 🔒
