Gamle egyptiske inskripsjoner kan nevne Moses – skaper ny debatt om Bibelens eldste personer. Men ikke alle fagfolk er overbevist.
En ny tolkning av 3 800 år gamle inskripsjoner i en egyptisk gruve i Sinai kan inneholde navnet Moses og være det første utenombibelske sporet etter en av Bibelens mest sentrale figurer. Men arkeologene er dypt splittet, melder Archeology News.
En uavhengig forsker hevder å ha gjort et funn som kan endre vår forståelse av både bibelhistorien og tidlig semittisk tilstedeværelse i Egypt. Michael S. Bar-Ron mener at to Proto-Sinaitiske inskripsjoner (ikke hieroglyfer) fra turkisgruven Serabit el-Khadim i Sinai viser til Moses – nesten to tusen år før Bibelen ble skrevet ned.
De to innskriftene lyder ifølge Bar-Ron: «zot mi’Moshe» – «dette er fra Moses» – og «ne’um Moshe» – «et utsagn fra Moses». Begge uttrykkene ligner på formuleringer fra senere hebraiske bibeltekster.
– Hvis tolkningen stemmer, har vi de tidligste arkeologiske sporene etter Moses. Det ville være første gang denne figuren, som har hatt enorm religiøs betydning i årtusener, nevnes utenfor religiøse skrifter, påpeker Bar-Ron.
Tidlig alfabet og teologisk konflikt
Innskriftene er del av en samling på over tjue tekster skåret inn i fjellet under det som var aktiv gruvedrift på 1800-tallet f.Kr., under farao Amenemhat III. Arbeiderne var semittisktalende og brukte et skriftsystem kjent som Proto-Sinaitisk – en forløper til både fønikisk og hebraisk skrift.
Bar-Ron mener de to Moses-innskriftene ble skrevet av én enkelt person med kjennskap til egyptiske hieroglyfer og semittisk språk.
– Skribenten uttrykker seg både personlig og poetisk. Det gir inntrykk av en religiøs og reflektert skikkelse, sier han.
Andre innskrifter på stedet kaster lys over et mulig religiøst skifte. Flere nevner guden «El», en forløper til Israels Gud i Det gamle testamentet. Andre hedrer gudinnen Baʿalat, den kanaaneiske versjonen av egyptiske Hathor. Noen av Baʿalat-innskriftene ser ut til å være fjernet eller skrapt bort.
– Dette kan tyde på teologiske konflikter og at en gruppe brøt med tidligere guder, sier Bar-Ron. Han viser også til omtale av «slaver», «overvåkere» og et uttrykk som kan tolkes som «ni’mosh» – «la oss dra».
Les også: Historien om Herodes: Klientkongens maktkamp i romersk-okkupert Judea 🔒
– Det passer inn i fortellingen om Utvandringen, hvor et undertrykt folk gjør opprør og forlater Egypt, sier han.
Link til Josef og den brente helligdommen
Forskere har også funnet et segl fra en asiatisk embetsmann og en stele reist av Reniseneb, som kan ha hatt semittisk bakgrunn. Bar-Ron spekulerer i en mulig kobling til bibelsk Josef, og trekker frem den semittiske vesiren (en type politisk rådgiver) Ankhu som jobbet under farao Amenemhat III.
– Dette var ikke tilfeldige slaver, men et samfunn med høy organisering, sier han.
Et tempel viet til Baʿalat på stedet ble funnet nedbrent, noe Bar-Ron tolker som et mulig opprør eller religiøs renselse. Baʿalat var en semittisk fruktbarhetsgudinne, tilsvarende den egyptiske Hathor. Noen av innskriftene som hedrer henne, ser ut til å ha blitt skrapt bort av tilhengere av El – en tidlig kanaaneisk gud (som var senere kjent som Elohim – eller Gud) – noe som tyder på en religiøs konflikt.
Faglig strid
Flere eksperter stiller seg kritiske. Egyptologen Thomas Schneider ved University of British Columbia avviser tolkningen som «fullstendig udokumentert og villedende».
– Å identifisere bokstaver etter eget forgodtbefinnende kan gi et forvrengt bilde av historien, fortalte han til Daily Mail.
Proto-Sinaitisk er kjent for å være ekstremt vanskelig å tyde, og tidligere forsøk har ofte vært preget av usikkerhet.
Bar-Rons forskning er ennå ikke fagfellevurdert, men har støtte fra veilederen Pieter van der Veen.
– Jeg håper videre forskning enten vil underbygge eller utfordre funnene. Det viktigste er at vi nå ser et nytt bilde av hvordan semittiske folk i Egypt levde, tenkte og trodde, sier Bar-Ron.
Nye funn i Den hellige gravs kirke avslører kristendommens eldste historie 🔒
