Journalister og jurister advarer: – Truer ytringsfriheten og kan gi dødsstraff.
Irans parlament vedtok en ny lov som forbyr spredning av «usant innhold» i sosiale medier. Vedtaket har møtt kraftig kritikk fra pressefolk, jurister og politiske kommentatorer, som frykter innskrenkinger av ytringsfriheten. Det melder bne IntelliNews.
Loven ble vedtatt med 205 stemmer for, 49 mot og tre avholdende av i alt 257 tilstedeværende representanter.
Frykter sensur og maktmisbruk
Ifølge nyhetsbyrået ISNA er lovens offisielle mål å bekjempe spredning av feilinformasjon. Men kritikere mener den vil bli brukt til å kontrollere meningsutveksling og kneble uavhengige medier.
– Effekten blir at myndighetene får monopol på nyheter. Dette er det største angrepet på sannheten, skrev journalisten og samfunnsdebattanten Abbas Abdi i avisen Etemad.
Han advarte om at loven ikke vil hindre løgner, men snarere føre til at rykter og propaganda florerer.
Tidligere telekommunikasjonsminister Mohammad Javad Azari Jahromi delte lignende bekymringer på sin Telegram-kanal.
– Ytringsfriheten vil svært sannsynlig bli krenket, skrev han. – Dette var ikke det presidenten lovet folket!
Strafferamme opp til 15 år – og i verste fall dødsstraff
Jurist Mohsen Borhani beskrev i en analyse i Shargh lovteksten som vagt formulert og farlig åpen for tolkning. Han reagerer sterkt på at uttrykket «spredning av løgner» er erstattet med «usant innhold», noe han mener vil utvide straffeansvaret drastisk.
– Man kan bli dømt selv om man forteller deler av sannheten, sa Borhani.
Han påpeker at strafferammen nå er skjerpet. Tidligere var straffen 3–24 måneder. Nå kan den i enkelte tilfeller bli opptil 15 år. Det mest alvorlige punktet, artikkel 14, åpner for at saker kan prøves som «jordens fordervelse» – en anklage som i Iran kan straffes med døden.
– Resultatet blir et samfunn preget av frykt og taushet, advarte Borhani. – Når folk ikke tør si hva de mener, er det starten på sosial forvitring.
Regjeringen avviser kritikken
Iranske myndigheter hevder på sin side at loven følger grunnlovens prinsipper og ikke vil hindre ytringsfriheten. Ifølge regjeringen er anvendelsen av loven presist regulert.
Lovvedtaket kommer kort tid etter den tolv dager lange konflikten med Israel, og ses av mange som ledd i en bredere innsnevring av sivile rettigheter.
