Erdogan setter punktum for historisk rørledningssamarbeid – avtalen avsluttes i 2026
Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan har besluttet å si opp den historiske oljeeksportavtalen mellom Irak og Tyrkia, som har vært gjeldende siden 1973.
Dette fremgår av en presidentdekret offentliggjort i Tyrkias Resmî Gazete mandag 21. juli. Oppsigelsen trer i kraft 27. juli 2026.
Vedtaket omfatter ikke bare hovedavtalen, men også tilleggsprotokoller og supplerende dokumenter knyttet til råoljerørledningen mellom Irak og Tyrkia. Den opprinnelige avtalen ble signert 27. august 1973 og godkjent av Tyrkias ministerråd i 1975. Den har vært fornyet en rekke ganger, sist i 2010 for en periode på 15 år.
Rørledningen fra Kirkuk til Middelhavet
Oljeavtalen ble grunnlaget for byggingen av den såkalte Irak–Tyrkia-rørledningen, som transporterer råolje fra feltene i Kirkuk og Nord-Irak til den tyrkiske havnebyen Ceyhan ved Middelhavet.
Rørledningen har vært en sentral eksportvei for irakisk olje til verdensmarkedet, og et symbol på de økonomiske båndene mellom Bagdad og Ankara.
Les også: Analytiker: – Erdogans feilgrep har ødelagt ham selv
Men det strategiske forholdet mellom de to landene har blitt stadig mer komplisert – særlig etter at de kurdiske selvstyremyndighetene i Erbil begynte å eksportere olje uavhengig av Bagdad i 2014.
Dette førte til en langvarig rettstvist, som kulminerte i mars 2023 da en voldgiftsdomstol i Paris ga Irak medhold og konkluderte med at Tyrkia hadde brutt 1973-avtalen ved å tillate eksport fra Kurdistan uten sentralmyndighetenes samtykke.
Stans i eksport og diplomatiske spenninger
Som følge av dommen har oljeeksporten fra den kurdiske regionen gjennom Tyrkia vært stengt siden mars 2023.
Erdogan-regjeringens beslutning om å ikke fornye avtalen kommer på et tidspunkt hvor både den føderale regjeringen i Bagdad og de kurdiske myndighetene i Nord-Irak forsøker å gjenoppta de stansede eksportene.
Oppsigelsen av avtalen reiser spørsmål om fremtidige eksportveier for irakisk olje og kan få vidtrekkende konsekvenser for energibalansen i regionen. Samtidig signaliserer den et tydelig politisk grep fra Tyrkia midt i et skiftende regionalt landskap, preget av både økonomisk press og geopolitiske spenninger.
Hva som vil erstatte dagens ordning – og om Tyrkia åpner for en ny avtale med endrede vilkår – er foreløpig uvisst. Men beslutningen setter punktum for et av de mest langvarige energisamarbeidene i Midtøsten.
