Det finnes øyeblikk i politikken hvor det som på overflaten ser moderne og ungdomsrettet ut, i realiteten avslører et langt dypere problem.
Statsminister Jonas Gahr Støres satsing på TikTok i forkant av valget 2025 er nettopp et slikt øyeblikk. Overfladisk sett handler det om «å nå unge velgere der de er». Men ser man bak fasaden, avdekkes en urovekkende strategi hvor Norges øverste folkevalgte leder overlater sin viktigste demokratiske kommunikasjonskanal til en kinesisk plattform – styrt av et regime som verken anerkjenner ytringsfrihet, personvern eller liberale demokratiske verdier.
Når det norske demokratiet lar seg formidle og filtrere gjennom TikToks algoritmer, må vi spørre: Har vi virkelig forstått hva som står på spill?
Digital suverenitet er ikke et ungdomsproblem – det er et sikkerhetspolitisk spørsmål
TikTok eies av ByteDance, et kinesisk teknologiselskap som ifølge flere uavhengige granskninger samarbeider tett med kinesiske myndigheter og etterretning. Plattformen har blitt et symbol på Kinas evne til å spre påvirkning og samle inn metadata på tvers av landegrenser. USA har allerede forbudt TikTok på offentlige enheter. EU-kommisjonen har gjort det samme. I Norge har flere kommuner og etater innført begrensninger. Men paradokset er til å ta og føle på: Mens forsvarssektoren advares mot å bruke plattformen, gjør landets statsminister seg selv og hele valgkampapparatet sitt avhengig av den.
Dette er ikke bare et teknologisk spørsmål. Det er en strategisk forfeilet tillitserklæring til en autoritær stormakt – forkledd som ungdomssatsing.
Når politikk blir innhold, og ledelse blir image
TikTok er ikke bare en kommunikasjonsplattform. Det er et system designet for maksimal oppmerksomhet og minimal refleksjon. Alt handler om å trigge, forenkle, forføre. Politiske budskap kuttes ned til 15 sekunder. Kompleksitet tones ned. Ansvarlig ledelse pakkes inn i humor, lydspor og klipp fra hverdagen. Det er ikke nødvendigvis galt i seg selv – men når statsministeren sier at «alle videoene har samme mål: å gjøre politikken mer tilgjengelig», så må vi spørre: Tilgjengelig for hva? For kritisk debatt? For nyanser og prinsipper? Eller bare for følelsen av å være «nær» og «relevant»?
Les også: Har TikTok fordommer mot Israel og jøder? 🔒
Støres TikTok-satsing er ikke bare et forsøk på å modernisere. Det er et symptom på en større utvikling der politikkens innhold gradvis erstattes av politikkens form.
Fra Wergeland til WeChat – et historisk skifte?
Vi må spørre oss selv: Hva ville Henrik Wergeland ha tenkt? Eller Einar Gerhardsen? At Norges regjeringssjef legger det demokratiske ordskiftet i hendene på en kinesisk kontrollert plattform, ville vært utenkelig i tidligere generasjoner. Wergeland kjempet for folkets opplysning og tilgang til kunnskap. Nå reduseres politikk til algoritmisk innholdsknagger styrt fra Beijing. Det er ikke bare historieløst – det er et geopolitisk selvmål.
Norge har i over 100 år vært et foregangsland innen demokratibygging og institusjonell tillit. Nå erstattes dette med et jag etter synlighet og klikk. Det er et farlig skifte – ikke fordi vi ikke skal bruke nye kanaler, men fordi vi gjør det uten verken refleksjon eller ryggrad.
Demokratiets dypvann – og overflatens tyranni
Demokratiet vårt er bygget på idébrytning, argumentasjon og evne til å ta vanskelige valg på vegne av fellesskapet. TikTok er bygget på det motsatte: emosjonelle triggere, kort oppmerksomhet og selvforsterkende virale trender. Det er selve motsetningen til deliberativ politikk. Når Jonas Gahr Støre sier at han ønsker å «møte unge der de er», burde han heller spurt: Hvorfor er det ingen som møter dem med substans og ansvar?
I stedet for å bygge en ny generasjon opplyste samfunnsborgere, reduseres unge til digitale forbrukere av politisk markedsføring. Det er hverken demokratibygging eller ungdomsdialog. Det er resignasjon.
Har vi glemt 22. juli-kommisjonens budskap?
Et av hovedpoengene fra 22. juli-kommisjonen var behovet for et sterkt og troverdig offentlig ordskifte, hvor unge inkluderes i samfunnet gjennom reell deltakelse – ikke symbolpolitikk. TikTok-valgkampen gjør det motsatte. Den feier forskjeller under teppet og løfter frem form fremfor innhold. Den gjør unge til målgruppe, ikke medborgere.
Det er en avpolitisering forkledd som engasjement.
Et forslag: Tenk nytt, men tenk nasjonalt
Ja, vi må modernisere hvordan vi snakker med velgere. Ja, vi må møte ungdom på deres plattformer. Men ikke for enhver pris. Norge burde satse på å bygge egne, uavhengige kommunikasjonskanaler for offentlig informasjon og samfunnsdebatt – med åpen kildekode, personverngarantier og demokratisk forankring. Vi trenger en nasjonal digital plattform for opplysning, deltakelse og dialog – ikke et utenlandsk, autoritært styrt underholdningsnettverk.
Når TikTok blir politikk, blir makt til merkevare
Politikk handler om makt. Men i TikToks verden blir makt til merkevare, og statsministeren til et ansikt for trender han ikke selv styrer. Det svekker demokratiet. Det svekker Norge.
Og kanskje viktigst av alt: Det forteller oss at vi står i fare for å bytte ut borgerrollen med følgerrollen.
