Uenighetene mellom Italias Meloni og Frankrikes Le Pen kaster skygger over Europas høyrepopulistiske drøm om enhetlig makt.
Reuters melder om en dyp splittelse innenfor Europas høyrepopulistiskene krefter som kan påvirke deres maktambisjoner i EU. Konflikten mellom Italias statsminister Giorgia Meloni og Frankrikes Marine Le Pen blir synliggjort etter en hendelse der Meloni reagerte sterkt på at en fransk minister sammenlignet henne med Le Pen. Meloni kontaktet umiddelbart Frankrikes president Emmanuel Macron for å uttrykke misnøye, noe som førte til at en fransk utsending ble sendt til Roma.
Begge lederes kontorer nekter å kommentere hendelsen, som ikke har blitt rapportert tidligere. Melonis reaksjon tyder på dype uenigheter innen Europas nasjonalistiske høyre, som kan komplisere forsøk på å samle makt på EU-nivå til tross for økende støtte foran valget til Europaparlamentet i juni. Partiene ser ut til å vinne stemmer på grunn av misnøye med etablerte partiers håndtering av økonomiske og sosiale utfordringer.
European Council on Foreign Relations (ECFR) har utarbeidet en modell som antyder at en høyrepopulistisk koalisjon kan oppnå flertall i Europaparlamentet. Men forskjellene mellom Meloni og Le Pen, som leder henholdsvis de konservative og reformistiske (ECR) og Identity and Democracy (ID)-gruppene, kan svekke denne muligheten. Mens Meloni ønsker å styrke Italias innflytelse i EU gjennom samarbeid, står Le Pen fast på å utfordre «Macrons Europa».
Splittelsen fører til at en forening av de to gruppene virker usannsynlig. Dette vil påvirke høyrepopulistennes innflytelse på viktige politiske områder som handelsrelasjoner, respons på krig, klimapolitikk og innvandring. Maktfordelingen i Europaparlamentet er kritisk fordi den påvirker sammensetningen av Europakommisjonen og retningen på EU-lovgivning. Parlamentet har blitt mer oppsplittet etter hvert som tradisjonelle partier har mistet støtte.
Les også: Frankrike øker sikkerheten i kampen mot terror i forkant av Olympiske leker
Melonis vei til makten er koblet til hennes parti Brødrene av Italias bevegelse mot politisk hovedstrøm, uten å helt forlate sine post-fascistiske røtter. Hun har etter valgseieren i 2022, tatt en pro-forretning og handelsvennlig tilnærming og gitt fast støtte til Ukraina og transatlantisk samarbeid. Hun har også søkt støtte fra president Ursula von der Leyen i Europakommisjonen for å plassere Italia i en sentral rolle i håndteringen av migrasjonskrisen.
Samtidig som høyrepolitikk vinner frem i Europa, ser det ut til at Melonis beslutning om å distansere seg fra Le Pen kan forhindre en sammenslåing som kunne ha posisjonert dem som en dominerende kraft i Europaparlamentet. Dette valget reflekterer strategiske forskjeller som kan påvirke deres respektive partiers styrke i parlamentet. Le Pen kan vinne stort i Frankrike, men mangle betydelig makt i EU.
Ekspertene mener at dette kan ha nasjonale følger for Le Pen, og potensielt posisjonere henne for presidentvalget i 2027. Melonis ECR-gruppe har ført samtaler med Ungarns statsminister Viktor Orban, som ville kunne tilføre vekt til ECR uten å kompromittere hennes lederskap.
Denne utviklingen antyder et høyreskift i EU-politikk, spesielt innen innvandring og klimaendringer, men kanskje mindre dramatisk enn om ID hadde vært involvert. Le Pen har redusert sin euroskeptiske retorikk noe, men fremmer fortsatt en EU-reform som ville begrense Kommisjonens lovgivende makt.
I dette komplekse politiske landskapet kan Melonis og Le Pens divergerende strategier og personlige ambisjoner forme fremtiden til både deres egne partier og Europas politiske høyrefløy.
Post-populismen står til å vinne stort i Europa – når vil den krysse havet til Amerika?
