Rwanda og Den demokratiske republikken Kongo (DR Kongo) signerte i forrige uke en fredsavtale. Kivu har imidlertid flere traktater bak seg siden den formelle slutten på Den andre Kongokrigen (1998–2003). Det er derfor grunn til å være varsom med de mest jublende uttalelsene om at konflikten nå er løst. Det er dessuten sannsynlig at lite vil endre seg på kort og mellomlang sikt.
Undertegnelsen av disse avtalene er utvilsomt et nødvendig skritt mot å løse krisen som ryster det østlige DR Kongo. Det må likevel ikke overskygge virkeligheten på bakken, de underliggende interessene og de dype motsetningene som balanserer ut altfor optimistiske visjoner.
Hvorfor? Fordi traktaten bare i marginal grad tar opp én hovedaktør: AFC/M23. Forhandlingene mellom gruppen og Kinshasa pågår fortsatt, med Doha som mekler. Dette fører til et annet tyngdepunkt: DR Kongos evne til å etablere en styreform som kan mekle og dempe spenningene i en region som har vært ustabil ikke bare i 30, men i over 60 år. La oss dessuten huske at M23 langt fra er den eneste væpnede gruppen i regionen.
Reportasje fra Kivu av spesialutsending Pierre d’Herbès, ekspert på økonomisk etterretning og internasjonal sikkerhet.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
De store sjøers felle: Konflikten mellom Rwanda og DR Kongo 🔒
