Tibets leder Dalai Lama, som siden 1959 lever i eksil i India, påberoper seg retten til å utpeke sin etterfølger. Det får Beijing til å reagere.
Dalai Lama er betegnelsen på tibetanerbuddhismens øverste leder. Opprinnelig var han også Tibets statsoverhode, men etter Kinas okkupasjon av Tibet i 1950 lever Dalai Lama siden 1959 i eksil i India, og fungerer i dag som tibetanernes åndelige overhode.
Ifølge tradisjonen velger Dalai Lama sin etterfølger, kalt Panchen Lama, som i sin tur velger neste Dalai Lama. I 1995 utpekte nåværende Dalai Lama seksåringen Gedhun Choekyi Nyima som Panchen Lama, men gutten og hans foreldre ble umiddelbart bortført av Kina, og er aldri blitt sett offentlig igjen.
Deretter lanserte kinesiske myndigheter sin egen, konkurrerende Panchen Lama, Gyaincain Norbu. Sistnevnte er i dag en trettiåring som er oppvokst i Beijing, men som har studert tibetansk buddhisme, språk og kultur.
Kina vil at Gyaincain Norbu skal utpeke ny Dalai Lama når dagens innehaver, 89 år gamle Tenzin Gyatso, takker for seg.
Det er Dalai Lama ikke enig i. Dalai Lama varsler nå at han vil utpeke sin etterfølger, en ny Panchen Lama som ikke er i kinesisk fangenskap, noe som har fått Beijing til å klage over påstått brudd på reglene.
I dag overrasket Dalai Lama sine tilhengere – men også motstandere – ved å erklære at Gaden-Phodrang-fondet, Dalai Lamas egen stiftelse, alene skal ha myndighet til å utpeke den neste åndelige lederen.
Dalai Lama understreket at ingen andre, innbefattet Beijing, skal kunne gripe inn i denne prosessen.
Det er en strek i regningen for Beijing og deres Panchen-Lama-kandidat, som parerer med at Dalai Lamas nyorganisering av valget bryter tradisjonen og kinesisk lov.
En talsmann for Kinas kommunistiske ettpartidiktatur mener at utvelgelsen av Panchen Lama skal skje gjennom Gullurnen, et lotteri som kineserne selv har funnet opp, og at sentralregjeringen har enerett på å godkjenne vinneren, melder blant andre South China Morning Post.
Dalai Lama fastholder på sin side at tradisjonen går gjennom høyere munker som følger mystiske tegn for å finne frem til den neste Panchen Lama.
Tiberanerbuddhismen er ikke den eneste religionen hvis indre anliggender Beijing blander seg inn i. Beijing har også forsøkt å påvirke valget av romersk-katolske biskoper i Kina, først ved å velge sine egne biskoper, deretter siden 2018 gjennom en egen avtale om biskopvalg mellom Folkerepublikken Kina og Vatikanstaten.
I likhet med andre religiøse overhoder, blant andre den romersk-katolske paven, har Dalai Lama stor makt til å foreta endringer i Tibets styrings- og lovverk. Nå har Dalai Lama bestemt at Panchen Lama ikke lenger må være født i Tibet, men også kan være født av tibetanere utenlands, for eksempel i det tibetanske eksilmiljøet i India.
Sannsynligvis vil en ny Panchen Lama på okkupert tibetansk jord lide samme skjebne som den 11. Panchen Lama gjorde i 1995.
Det ligger derfor i kortene at Dalai Lamas arvtaker vil bli funnet i India, hvor Tibets regjering har tilhold.
I 2022 publiserte Den norske Tibet-komité en gratulasjon i forbindelse med Panchen Lamas 33-årsdag, og la ved barnebildet av ham og et datagenerert foto av hvordan Panchen Lama antas å kunne se ut i dag.
Det er usannsynlig at Panchen Lama vil bli sett offentlig igjen – og så godt som utenkelig at han får ta fatt på sin utkårede gjerning når Dalai Lama går bort. Dalai Lama går derfor inn for å velge en erstatter.
Dermed ligger det an til at tibetanerbuddhismens skisma mellom en tradisjonelt valgt Panchen Lama og et kinesiskkontrollert alternativ vil fortsette.
Dalai Lamas 90-årsdag feiret i Kongressen – USA lover fortsatt støtte til Tibet
