Moskvas brutale angrep på den ukrainske nasjonen får stadig flere konsekvenser, og den russiske undergravingen av logikken i verdens ikke-spredningsregime forsterkes.
Et spesielt skandaløst aspekt ved den russisk-ukrainske krigen har, siden den startet i februar 2014, vært dens kjernefysiske dimensjon. Ikke bare Moskvas og Kyivs, men også alle andre parters oppførsel i denne krigen er betinget av at Russland besitter og Ukraina ikke besitter atomvåpen. Russland har verdens største arsenal av atomstridshoder, mens Ukraina ikke har noen.
Moskva har de siste ti årene ikke vært redd for å minne verden om sin destruktive atomkraft. I november 2024 endret Kreml offentlig Den russiske føderasjonens militærdoktrine og senket Moskvas terskel for bruk av atomvåpen. Kyiv, som i 1994 ga opp sine nedarvede sovjetiske atomstridshoder for å slutte seg til ikkespredningsavtalen (NPT) som en ikke-atomvåpenstat, har derimot fortsatt ingen masseødeleggelsesvåpen som kan brukes som svar på Kremls stadig mer alvorlige trusler og provokasjoner.
Merkelig nok blir denne selvmotsigende situasjonen både godtatt, støttet og beskyttet av folkeretten. På den ene siden tillater ikke-spredningsavtalen (NPT) Russland, som en offisiell atomvåpenstat, å ha og utvikle atomvåpen. På den andre siden forbyr den Ukraina, som en stat uten atomvåpen, å gjøre det samme. I tillegg er Ukrainas allierte – fra Canada i vest til Japan i øst – også bundet av avtalen, og har derfor bare lov til å støtte Ukraina med vanlige militære midler.
Les også: Granskning: Nordkoreanske hackere sjokkerer analytikere etter historisk kryptobørstyveri 🔒
Etter å ha brutt den internasjonale atomvåpenordenen på flere måter gjennom sine offisielle og uoffisielle territoriale utvidelser i Moldova, Georgia og Ukraina, svekker Moskva også logikken bak ikke-spredningsregimet og selve teksten i ikkespredningsavtalen med sine kjernefysiske trusler. I fortalen til ikkespredningsavtalen heter det at «stater må i sine internasjonale forbindelser avstå fra å true med eller bruke makt mot noen stats territoriale integritet eller politiske uavhengighet». Spesielt er bruk eller trussel om bruk av makt fra en atomvåpenstat mot en ikke-kjernevåpenstat, som overholder sine forpliktelser i henhold til NPT, utillatelig.
Følgene av Nord-Koreas deltakelse i den russisk-ukrainske krigen
Logikken bak ikke-spredning av kjernevåpen er nå også under angrep etter Nord-Koreas inntreden i den russisk-ukrainske krigen. Etter å ha støttet Russlands krigføring med militært utstyr og ammunisjon, utvidet Pyongyang høsten 2024 samarbeidet med Moskva ved å begynne å sende regulære nordkoreanske tropper i kamp mot Ukraina. Det rapporteres at noen av de militære enhetene fra Nord-Korea allerede har deltatt i direkte kamp mot ukrainske styrker og begynt å ta betydelige tap. Nord-Koreas engasjement i denne konflikten fortsetter å utvide krigens omfang og skala til en global storbrann.
Nord-Korea forlot riktignok ikkespredningsavtalen i 2003, det vil si lenge før landet i økende grad ble involvert i en europeisk krig. Siden den offisielle utmeldingen av traktaten for mer enn tjue år siden har Pyongyang ikke vært bundet av NPTs regler. Landet har følt seg fritt til å konstruere og teste sine våpen uten restriksjoner, til tross for at det brøt traktaten mens det var medlem, med minimale konsekvenser. Nord-Korea er nå en av verdens fire atomvåpenstater som står utenfor ikkespredningsavtalen (de tre andre er India, Pakistan og Israel).
Pyongyangs endring av status i den internasjonale atomvåpenordenen gjennom utmeldingen av ikkespredningsavtalen er imidlertid også viktig for å vurdere konsekvensene av Nord-Koreas deltakelse med tusenvis av soldater i Russlands krig mot Ukraina siden november 2024. Verken Moskvas start av krigen i 2014 og opptrapping i 2022, eller Pyongyangs fulle inntreden i den ti år senere, har redusert NPTs absolutte begrensning på Ukrainas mulighet til å søke fordelene ved kjernefysisk avskrekking mot Russland. Pliktoppfyllende overholdelse av NPT setter nå Ukraina i en ufordelaktig situasjon i forhold til ikke bare én, men to atomvåpenbesittere – Russland som offisiell atomvåpenstat, og Nord-Korea som en atomvåpenstat utenfor NPT.
Denne nye situasjonen gjør traktatens geopolitiske rolle enda mer paradoksal enn hva som var tilfelle under den rent bilaterale fasen av den russisk-ukrainske krigen fra 2014 til 2023. Det er dobbelt ufordelaktig for Ukraina og landets ikke-kjernefysiske allierte å implementere NPT: Den setter dem ikke bare i fare overfor Russland, som er en av traktatens offisielle atomvåpenstater, men begrenser også deres aksjonsradius i forhold til Nord-Koreas krigføring mot Ukraina. Ukraina er dermed truet av atomvåpenstater med to ulike juridiske statuser, uten at det finnes noe rettsmiddel innenfor NPT-konteksten for å håndtere denne utrolige og enestående situasjonen.
Ettersom nordkoreanske soldater nå deltar i en europeisk krig, ville Kyiv og dets europeiske venner være i sin fulle rett til å vurdere en direkte militær aksjon mot Nord-Korea. Men i motsetning til sin østasiatiske motstander er Ukraina og de fleste av landets allierte i Europa og andre steder ikke-kjernevåpenstater, som i henhold til NPT ikke har lov til å inneha atomvåpen, og som dermed er spesielt utsatt for atomtrusler fra Nord-Korea. Ukraina og andre europeiske land som ikke har atomvåpen, er sterkt berørt av Nord-Koreas deltakelse i Russlands ekspansjonskrig. Som ikke-atomvåpenstater er de imidlertid begrenset i sine handlinger av Pyongyangs evne til å avskrekke ethvert angrep på nordkoreansk territorium med kjernefysisk gjengjeldelse.
Nord-Koreas brudd på og fravær fra ikkespredningsregimet gir landet frihet til å handle internasjonalt. Ukrainas overholdelse av ikkespredningsavtalen begrenser derimot deres mulighet til å forsvare seg mot Russland og Nord-Korea, slik FN-paktens artikkel 51 tillater. Pussig nok ser det derfor ut til at NPT legger til rette for internasjonal krig og dens transkontinentale utbredelse, og at den muliggjør, eller i det minste ikke hemmer, territoriell ekspansjon så vel som kjernefysiske poseringer. Dr. Jekyll har blitt Mr. Hyde.
Nord-Koreas nye partnerskap med Russland, i forbindelse med den russisk-ukrainske krigen, berører også andre forpliktelser Moskva har i henhold til ikkespredningsavtalen. I juni 2024 undertegnet Vladimir Putin og Kim Jong Un en såkalt omfattende strategisk partnerskapsavtale, som trådte i kraft i begynnelsen av desember 2024. Avtalen inneholder et løfte om å forsvare hverandre i tilfelle væpnet angrep, og Russland lover å skjerme Nord-Korea fra «ekstraterritorielle» sanksjoner.
Les også: Nord-Korea tjener milliarder på våpensalg til Russland
Institute for the Study of War skisserte den 1. november 2024 den uklare situasjonen som har oppstått, på følgende måte: “Selv om avtalen [som Putin og Kim undertegnet 19. juni 2024] ikke slår fast at Russland skal hjelpe Nord-Korea med å utvikle raketter eller atomvåpen, har Russland forlatt sin tidligere motstand mot Nord-Koreas atomprogram. Landet la ned veto mot en FN-resolusjon om å skjerpe sanksjonene mot Nord-Korea i 2022 og mot en annen FN-resolusjon om å forlenge mandatet til FNs sanksjonsovervåkningskomité for Nord-Korea i 2024, noe som i praksis satte en stopper for FNs overvåkning av etterlevelsen av sanksjonene. […] Den russiske utenriksministeren Lavrovs avvisning av nordkoreansk atomnedrustning som et «lukket spørsmål» er et symbol på hvordan Russlands holdning har endret seg siden 2022 – noe som kan tyde på at landet nå er villig til å støtte Nord-Koreas atomprogram direkte.
Selv om Russland er en offisiell atomvåpenstat, støtter landet ikke lenger sanksjoner mot Nord-Korea på grunn av landets oppførsel, særlig utviklingen av atomvåpen utenfor NPT-avtalen. I stedet støtter Russland Pyongyangs kjernefysiske ambisjoner indirekte og kanskje til og med direkte.
Konklusjonene
Ikke-spredningsregimet for kjernevåpen ble etablert da NPT trådte i kraft i 1970. Det har siden den gang hentet sin legitimitet fra det faktum at det er en omfattende avtale som bidrar til å forhindre atomkrig og til å forhindre bruk eller trussel om bruk av atomvåpen mot stater som ikke har atomvåpen. I dag har den imidlertid en helt annen effekt. I stedet for å fremme internasjonal fred har den i realiteten hjulpet Russland med å føre en ekspansjonistisk politikk mot Ukraina – en stat som eliminerte atomvåpen de arvet fra Sovjetunionen for å kunne slutte seg til og overholde NPT.
I dag blir de ødeleggende effektene av Russlands krig mot Ukraina på den globale sikkerhetsordenen ytterligere forverret av at Nord-Korea, en atomvåpenstat som står utenfor NPT, i økende grad er involvert i den russisk-ukrainske krigen. For å bevare og styrke ikke-spredningsregimet bør alle stater som har undertegnet NPT, være utvetydige i sin støtte til Ukraina. Denne støtten bør omfatte militær eller ikke-militær støtte som gjør det mulig for Kiev å oppnå en overbevisende seier på slagmarken, frigjøre de territoriene som i dag er ulovlig okkupert av Russland, og avslutte krigen med en rettferdig fred.
