Finnes det ett, to eller tre Hellas? Spørsmålet er mer komplekst enn det kan virke.
Prøver man å finne en bok om Hellas’ historie, ender man nesten alltid opp med én av tre typer: enten «Historien om det antikke Hellas» som stopper ved romernes ankomst, «Historien om Bysants, eller «Historien om det moderne Hellas» som begynner i 1821 [1]. Dette er ikke lenger bare et kronologisk brudd, men et tomrom, en kløft, et stup – ja, en avgrunn!
Og likevel er dette ett og samme land, ett og samme språk, ja på mange måter ett og samme folk. Hva er skjebnen til denne halvøya som engang utgjorde hele Europa overfor et dominerende Asia, men som i dag ikke er mer enn en forsømt utkant av det samme Europa overfor den kompliserte Orienten?
Har Hellas grenser?
Hellas ligger sør på Balkanhalvøya: Det er én av de tre halvøyene som innrammer den nordlige middelhavskysten, med Italia i vest og Lilleasia i øst. Mot nord inkluderer fastlands-Hellas det tradisjonelle Makedonia, uten at grensen er nøyaktig trukket; Hellas motsatte seg lenge at «Republikken Nord-Makedonia», tidligere en jugoslavisk republikk, ble opptatt i internasjonale organisasjoner, for å forhindre krav på gresk Makedonia. Hellas omfatter også øyene i Egeerhavet, inklusive Rhodos og Kreta. Omvendt er områder som lenge var greske, i det minste kulturelt, ikke lenger det: slik som de greske bosetningene på Lilleasias vestkyst (Efesos, Pergamon, Smyrna …) for ikke å snakke om Konstantinopel eller Trapezunt. Kypros, som er av gresk kultur, er delt i to. Til slutt har Hellas kunnet strekke seg langt videre: vestover (Stor-Hellas omfattet tallrike bosetninger i det vestlige Middelhavet – Syrakus, Massalia osv.) og særlig østover med Aleksander den Stores erobringer, som i århundrer festet gresk innflytelse i Vest-Asia.
Dagens Hellas virker altså langt mindre enn det en gang var. Dets glans overgår likevel landets ytre ramme. Og her står vi overfor en av de få politiske strukturer fra antikken som fremdeles består under samme navn [2] – et tegn på en tusenårig storstrategi. La oss analysere utviklingen gjennom fire store epoker: antikken, den bysantinske tiden, den moderne perioden (etter grunnleggelsen av den greske staten i 1830) og samtiden.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
