Bangladesh gjennomlever en komplisert og spent sosial og politisk situasjon. Etter maktskiftet i 2024 frykter landet for sin stabilitet og fremtid.
Den 5. august 2024 forlot den bangladeshiske statsministeren, Sheikh Hasina, makten og satte seg i et helikopter med kurs for India. Store studentdemonstrasjoner, utløst av svært høy ungdomsarbeidsledighet og et autoritært styre, felte datteren til Bangladeshs grunnlegger og første president, Sheikh Mujibur Rahman. Hun som satt ved makten fra 1996 til 2001 og deretter fra 2009 til 2024, etterlot et land merket av den blodige undertrykkelsen av demonstrasjonene som hadde kostet mer enn 500 mennesker livet [1].
Landet, som har litt over 170 millioner innbyggere, styres foreløpig av en midlertidig regjering ledet av Muhammad Yunus, som hæren har plassert ved roret. Yunus fikk Nobels fredspris i 2006 for å ha fremmet landets økonomiske utvikling gjennom opprettelsen av Grameen Bank (bokstavelig talt «landsbybanken»), en institusjon som er spesialisert på mikrokreditt. Bangladesh, båret av en kompleks nasjonalisme der hinduistiske og muslimske strømninger flettes sammen, må nå gjenreise seg i et ustabilt politisk landskap der islamismen og en ny politisk aktør som tar opp studentdemonstrasjonenes fakkel, prøver å gjøre seg gjeldende i den tradisjonelle maktkampen mellom de to store blokkene: Awami-ligaen og Bangladesh nasjonalistparti (BNP).
Naboland som India og Kina følger nøye med på utviklingen i Bangladesh, et land med en økonomi under press og med valg som kan få stor betydning i internasjonal politikk.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
Nytt kapittel for Bangladesh: Statsminister-flukt markerer en usikker fremtid 🔒
