Iran ønsket å gjenskape en Marshall-plan for Syria og sikre økonomisk dominans. Nå ligger planene i ruiner etter at Bashar al-Assad ble styrtet.
Iran hadde store ambisjoner om å gjøre Syria til sin økonomiske forlengelse i Midtøsten. Ifølge hemmelige dokumenter Reuters fant i den plyndrede iranske ambassaden i Damaskus, skulle Iran bruke milliarder på å gjenoppbygge landet og samtidig sikre politisk og økonomisk kontroll.
– En presentasjon knyttet til dokumentene viste hvordan Iran ønsket å kopiere USAs etterkrigsstrategi i Europa og skape «økonomisk, politisk og sosiokulturell avhengighet».
Et 33-siders dokument utarbeidet i mai 2022 av iranske myndigheter i Syria kalte prosjektet «en mulighet verdt 400 milliarder dollar». Men planene falt sammen da Bashar al-Assad ble styrtet i desember. Iranske diplomater, selskaper og militære styrker måtte rømme landet.
Milliardtap og ubetalte regninger
I dokumentene fant Reuters blant annet oversikter over ubetalte regninger til iranske selskaper på minst 178 millioner dollar. Andre kilder har anslått Syrias samlede gjeld til Iran til over 30 milliarder dollar.
– Jeg satte opp både kontor og hjem i Syria. Alt er borte nå, sa den iranske forretningsmannen Hassan Shakhesi, som tapte varer for 16 millioner euro.
Reuters har dokumentert rundt 40 prosjekter, inkludert kraftverk, fabrikker og jernbanebroer – mange nå ødelagt eller forlatt. Et av de største var et kraftverk i Latakia, bygget av det iranske selskapet Mapna Group.
Les også: Krigen med Israel: Er Iran fortapt? 🔒
– Kraftverket var ment for Syrias fremtid, men prosjektet strandet i korrupsjon, pengemangel og bruk av uerfarne arbeidere, sa en syrisk ingeniør som jobbet på anlegget.
«Vi trenger tid til å lege sårene»
Den nye syriske presidenten Ahmed al-Sharaa, fra opprørsgruppen Hayat Tahrir al-Sham, har liten interesse av å tilbakebetale det gamle regimets gjeld.
– Det syriske folket bærer på et sår forårsaket av Iran. Vi trenger tid til å lege det, sa Sharaa i et intervju.
Akbari, lederen for Irans økonomiske plan i Syria, forsøkte å holde liv i samarbeidet helt frem til Assad falt. Men dokumentene fra ambassaden viser en strategi preget av byråkrati, sikkerhetsproblemer og iranske selskaper som tapte interesse.
– Vi ble bedt om å identifisere syriske «mafiaer» for å komme oss frem i systemet, heter det i et notat fra Akbaris enhet.
Til slutt ble det ikke Iran, men Russland og andre aktører som overtok nøkkelprosjektene. Iran ble stående igjen med en drøm som gikk i oppløsning.
