Kvinner i Afghanistan deler sine erfaringer med BBC om livet under Taliban. De beskriver isolasjon, mangel på utdanning og begrenset frihet.
Siden Taliban tok makten i 2021, har kvinner i Afghanistan fått stadig strengere restriksjoner. Kvinner er utestengt fra høyere utdanning, pålagt heldekkende bekledning og begrenset i sin bevegelsesfrihet.
FN har advart om at Taliban-regimet fører en politikk som kan beskrives som kjønns-apartheid. En ny BBC-reportasje gir et unikt innblikk i hvordan dette preger kvinners hverdag.
Utdanning forbudt for kvinner
Flere unge kvinner forteller om konsekvensene av utdanningsforbudet. Moska, 19 år, beskriver hvordan hennes framtidsdrømmer ble knust:
– Jeg hadde mange ambisjoner og jobbet hardt for å skape en bedre framtid. Men med Talibans maktovertakelse ble utdanningen min avbrutt. Jeg kan ikke lenger studere eller drive med aktiviteter som sport og søm.
Til tross for forbudene, forsøker noen kvinner å opprettholde hemmelige skoler og online-undervisning for å videreføre utdanningen.
Kunst som flukt fra virkeligheten
Ala, en 28 år gammel kunstner og tannlegeassistent, uttrykker sin fortvilelse over livssituasjonen:
– Jeg ser ingen håp i dette landet. Kvinner her bærer en enorm byrde på sine skuldre. Vi er fanget i et samfunn hvor dørene lukkes stadig hardere for oss.
Ala forteller at hennes kunst gir henne en viss frihet, men understreker at det ikke endrer den harde realiteten.
Bøker som overlevelsesstrategi
Arshida, 21 år, bruker litteraturen som en flukt fra hverdagen:
– Jeg var på skolen da Taliban tok over, men nå er jeg fanget hjemme. Bøkene har blitt min eneste måte å unnslippe virkeligheten på. En av mine favorittbøker er Les Misérables av Victor Hugo. Jeg kjenner meg igjen i karakterenes kamp for å overleve.
Les også: ICC krever arrestordre på Taliban-ledere for undertrykkelse av afghanske kvinner
Helsevesen uten ressurser
Freshta, en jordmor, forteller om de enorme utfordringene i helsesektoren, spesielt i rurale områder:
– Mange jordmødre på landsbygda har ingen formell utdanning og mangler kunnskap om kompliserte fødsler. Hvis en kvinne trenger keisersnitt, må hun fraktes til Kabul eller Ghazni, ofte en seks timers reise. Mange overlever ikke.
I tillegg har Taliban forbudt kvinner å snakke offentlig, noe som har ført til at Freshta ikke lenger kan gi viktige råd om svangerskap og helse.
Forretningsdrømmer i et begrenset marked
Hela, 24 år, driver en liten bedrift sammen med seks andre kvinner:
– Vi klarer oss, men det er vanskelig. Vi ønsker å utvide virksomheten og gi jobb til 100-200 kvinner, men vi trenger støtte. Hvis vi får hjelp, kan vi skape arbeidsplasser og hjelpe mange familier som sliter.
Frykt for framtiden
Lima, 18 år, savner muligheten til å drive med sport og føler seg isolert:
– Jeg pleide å trene taekwondo. Jeg savner det så mye. Jeg kan ikke lenger være sammen med vennene mine, og noen har flyktet til andre land. Jeg føler meg nummen, uten håp. Mennene i landet sier de kan støtte oss, men jeg er redd for tvangsekteskap og å miste familien min.
Internasjonal støtte etterlyses
Flere kvinner understreker viktigheten av internasjonal oppmerksomhet. Ala mener kvinner utenfor Afghanistan kan spille en nøkkelrolle:
– Dere kan være vår stemme. Dere kan kreve at skoler og universiteter åpnes igjen. For oss er det for sent, men de unge jentene under 18 år fortjener en sjanse.
Taliban hevder at de respekterer kvinners rettigheter i henhold til sin tolkning av afghansk kultur og islamsk lov, men kvinner i landet opplever en stadig strammere kontroll over sine liv.
Fredsprisvinner Malala Yousafzai: Muslimske ledere må ikke «legitimere» Taliban
