Å frakoble seg fra russisk energi handler ikke bare om å holde lysene på. Det handler om å stimulere lokale næringer, tiltrekke investeringer og skape en mer livskraftig økonomi.
Tidligere var energisikkerhet en ettertanke i Sentral- og Øst-Europa. Naturgass? Det kom fra Russland. Olje? Igjen, hovedsakelig russisk. Årevis med avtaler låste landene fast i en ordning som virket stabil – helt til den brast.
I dag står regionen overfor et vendepunkt. De kan nøye seg med å bytte en leverandør med en annen, eller gripe sjansen til å fornye seg. Velger de sistnevnte, vil de bryte nytt terreng, skape nye arbeidsplasser og forme en ny identitet.
Tenk på Polen. For ikke så lenge siden var Polen sterkt avhengig av russisk gass. Et enkelt avbrudd kunne ha gjort at fabrikker stoppet opp og hjemmene ble kalde. Så ble LNG-terminalen i Świnoujście ved Østersjøen en realitet. Terminalen, som tok imot sine første leveranser i 2015, er ikke bare et byggverk ved kysten; det symboliserer fremsyn og ny ambisjon.
Ved å åpne for import fra Qatar, USA og andre land, reduserte Polen sin avhengighet av én kilde (mellom 2014 og 2021 kuttet de gassimporten fra Russland med 14 prosent, og i første kvartal 2023 ble den helt fjernet).
I dag setter Polen et eksempel: man venter ikke til krisen inntreffer før man planlegger for fremtiden. Man baner sin egen vei.
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
