Spørsmål om ytringsfrihet, multikulturalisme og samfunnsutvikling står sentralt i den europeiske debatten. Vances tale i München har forsterket diskusjonen om hvor grensene går.
Engelskmannen John O’Sullivan har langt fartstid i britisk og europeisk politikk. Han tjenestegjorde som spesialrådgiver og taleskriver for statsminister Margaret Thatcher. Han var grunnlegger og medformann av New Atlantic Initiative, lansert på en kongress i Praha i mai 1996 av president Václav Havel og Lady Thatcher. Initiativet spilte en viktig rolle i å få landene i Sentral- og Øst-Europa inn i NATO.
I dag er O’Sullivan president og grunnlegger av Danube Institute i Budapest, internasjonal redaktør for Quadrant Magazine i Sydney i Australia, assisterende redaktør for Hungarian Review, tilknyttet National Review Institute og gjesteredaktør i National Review. Han er medstifter og direktør for Twenty-First Century Initiatives samt International Reagan Thatcher Society.
Boken hans, «The President, the Pope, and the Prime Minister», om rollene pave Johannes Paul II, president Reagan og statsminister Thatcher spilte i kommunismens fall og i gjenopplivingen av vestlige markedsdemokratier, er utgitt på engelsk, portugisisk, spansk, tsjekkisk, polsk, italiensk og ungarsk.
I et ferskt intervju med Geopolitika, gir O’Sullivan sitt syn på den kontroversielle talen til USAs visepresident, JD Vance, på sikkerhetskonferansen i Munchen tidligere denne uken. Han trekker linjen til samfunnsutviklingen i Storbritannia med tanke på multikulturalismen fremvekst og presset på ytringsfriheten.
– JD Vances nylige tale på sikkerhetskonferansen i München har skapt mye oppstyr i Europa. Den har vekket bekymring hos mange som mener han ikke tok opp de sentrale sikkerhetsspørsmålene knyttet til Ukraina og krigen. Hva mener du om talen hans?
– Jeg synes det var en svært god, intelligent og fornuftig tale alt i alt. Likevel forstår jeg hvorfor noen følte seg litt opprørt: Det var svært lite om krigen i Ukraina eller sikkerhetsspørsmål. Vance fokuserte på det han kalte «fienden innenfra» – krefter i det europeiske politiske landskapet som er kritiske til ytringsfrihet og som ser ut til å holde velgerne mest mulig utenfor prosessen.
– Jeg kan likevel forstå at man på en større sikkerhetskonferanse ville høre mer om krigen og Ukrainas framtid. Folk hadde god grunn til å bli skuffet over at han ikke sa mer om akkurat det.
– I talen viste Vance til eksempler fra Storbritannia om at folk ikke får lov til å be utenfor abortklinikker eller uttrykke seg fritt i mediene, og han nevnte hvordan det blir tiet om grooming-gjenger med sørasiatisk bakgrunn. Han syntes å antyde at Storbritannia ligger i teten når det gjelder å undertrykke ytringsfrihet i Europa. Hva er ditt syn?
Vil du lese mer? Tegn et abonnement i dag, samtidig som du hjelper oss med å lage flere nyhet- og dybdesaker om internasjonale relasjoner, geopolitikk og sikkerhet
