Moldovas nylige folkeavstemning om EU-medlemskap og presidentvalget har avdekket en voksende kløft mellom Gagauzia og regjeringen i Chisinau.
Moldovas folkeavstemning 20. oktober om EU-medlemskap ble vedtatt med knapp margin, men i den autonome regionen Gagauzia var motstanden massiv, melder The Moscow Times.
Kun 5,16 prosent av velgerne i Gagauzia støttet europeisk integrasjon, langt under landsgjennomsnittet. Ved presidentvalget 3. november fikk Maia Sandus russiskvennlige motkandidat, Alexandr Stoianoglo, hele 97 % av stemmene i regionen.
Gagauzia, en overveiende russisktalende og etnisk tyrkisk region i det sørlige Moldova, har lenge hatt et anstrengt forhold til myndighetene i Chisinau. Regionen fikk autonomi i 1994, men lokale ledere har ofte kollidert med sentralregjeringen om kulturpolitikk, økonomisk utvikling og utenrikspolitiske veivalg.
Tidligere guvernør forsvarer sin linje
Irina Vlah, Gagauzias guvernør fra 2015 til 2023, har vært en sentral figur i regionens utvikling.
Vlah førte en balansert linje mellom Øst og Vest, med samarbeid både med EU og Russland. Under hennes ledelse ble det inngått handelsavtaler med ni russiske regioner, samtidig som Gagauzia deltok i EU-finansierte utviklingsprosjekter.
– Jeg har aldri valgt å jobbe med Vesten mot Østen, eller omvendt. Jeg har alltid gjennomført prosjekter med begge, sa hun i et intervju med den moldovske podkasten Bandstage i 2024.
Samtidig er hun kritisk til Moldovas nåværende pro-europeiske ledelse.
– Sandu tror feilaktig at hvis du har gode relasjoner med Vesten, må du automatisk ha dårlige relasjoner med Russland, sa hun til RIA Novosti tidligere i år.
Ny politisk bevegelse i opposisjon
Kort tid etter presidentvalget i november kunngjorde Vlah opprettelsen av sitt eget parti, Hjertet av Moldova.
– Gagauzene har rett til ansvarlige politikere som tar beslutninger i folkets interesse, sa hun til The Moscow Times.
Dagens guvernør i Gagauzia, Evghenia Gutul, er tilknyttet det prorussiske Șor-partiet. Partiets eksilleder, Ilan Șor, har vært anklaget for å motta russisk støtte til destabiliserende aktiviteter i Moldova.
Gutuls valgseier i juni 2023 er fortsatt ikke validert av Moldovas valgkommisjon, grunnet anklager om ulovlig finansiering og utenlandsk innblanding.
Språk og representasjon som konfliktpunkter
Manglende representasjon i regjeringen er et stort problem for Gagauzia, mener aktivisten Andrei Shevel.
Les også: Transnistria fryser i selvdestruktiv lojalitet til Russland
– Det er ikke en eneste representant fra Gagauzia i regjeringspartiet eller parlamentet, noe jeg mener er problematisk, sa Shevel til The Moscow Times. Han peker også på språkbarrierer som en stor utfordring.
– Kun 12 prosent av Gagauzere snakker rumensk flytende. Dette har hindret oss i å jobbe i Chisinau og i statlige institusjoner, sa han.
Rumensk er nå offisielt Moldovas statsbærende språk, men russisk dominerer i Gagauzia. Mange innbyggere føler seg ekskludert fra nasjonalt liv, ettersom regjeringen i økende grad prioriterer rumensk.
Frykter for Gagauzias fremtid
Økonomiske utfordringer har ført til at mellom 20 og 25 % av Gagauzene har utvandret for å finne arbeid. Lyuba, en 29-åring fra Komrat, uttrykker bekymring for regionens fremtid.
– Gagauzia-kulturen er i ferd med å forsvinne, sa hun. Lyuba lærer nå rumensk for å tilpasse seg Moldovas språkkrav, men stemte likevel mot EU-medlemskap.
– Å bli med i EU kan forsterke splittelsen mellom pro-europeiske og pro-russiske krefter i landet, sa hun til The Moscow Times.
Flere i regionen frykter at EU-medlemskap kan bane vei for NATO-tilslutning, noe som strider mot Moldovas konstitusjonelle nøytralitet hevder Shevel. Shevel mener mange i Gagauzia har et selektivt forhold til begrepet nøytralitet.
– Folk sier de støtter nøytralitet, samtidig som de ønsker samarbeid med Russland. Dette er en motsetning, særlig når det fortsatt er russiske soldater stasjonert i Moldova, sa han.
I dag har Russland rundt 1500 soldater i Transnistria, den prorussiske utbryterregionen langs den ukrainske grensen. Regionen har vært en kilde til konflikt siden Sovjetunionens fall.
Til tross for de politiske utfordringene ser Shevel optimistisk på Gagauzias framtid og ønsker en større stemme i Moldovas politikk.
– Regjeringen forstår ikke fullt ut vår regionale identitet og behov. Mitt mål er å representere Gagauzia i parlamentet, sa han.
«Matrjosjka-nasjonalisme» og fastlåste konflikter i den post sovjetiske-sfære 🔒
