Det endelige resultatet av programmet «Made in China 2025», som regjeringen i Kina lanserte i 2015, framstår som en betydelig suksess for landets industrielle omstilling og kan også få store følger for industrien i resten av verden. Programmet viser den retningen Kina kan komme til å ta i årene framover.
For ti år siden gikk verden inn i tiden med Industri 4.0, samtidig som Kina lanserte sin ambisiøse plan «Made in China 2025». Selv om slagordet forsvant fra nettsider og offisielle medier etter handelskonflikten i 2018, forble Kinas mål uendret. Ni år senere er en stor del av målene i «Made in China 2025» innfridd, noe som viser hvor store omveltninger som pågår.
Målene med «Made in China 2025»
Overbevist om sin rett til videre utvikling, kunngjorde Kina klart at planen skulle strekke seg over et tiår, med formål om å forvandle landet fra en rimelig «verdensfabrikk» til en ledende høyteknologinasjon. Samtidig ville Kina redusere importavhengigheten i strategiske sektorer og fremme innovasjon for å kunne konkurrere med de største industrimaktene i verden.
Detaljerte veikart ble presentert i et «grønt hefte» for 10 viktige områder[1] (se nedenfor). Oppgaven var enorm (10 år til å dekke 10 sentrale sektorer), og da heftet ble publisert i 2015, så noen det som ren propaganda. Etter hvert begynte likevel de delvise framskrittene å vekke internasjonal oppmerksomhet, spesielt fra USA, som nå tar planen på største alvor.
Oppnådde resultater
Planen har vist seg å være en klar suksess: I løpet av et tiår er Kina blitt verdensledende i flere viktige sektorer[2]. En undersøkelse fra 2024 i South China Morning Post viser at om lag 86 % av de over 260 målene i planen er oppnådd. Rapporten framhever at enkelte mål, særlig innen el-kjøretøy og fornybar energi, ikke bare er nådd, men overgått. Alle målene i robotteknologi, landbruksmaskiner, biomedisinske produkter og maritim ingeniørkunst er også oppfylt. Noen utfordringer gjenstår fortsatt, spesielt innen avansert litografi, langdistanse passasjerfly og raskt satellitt-internett, som fremdeles er uferdige. Nye materialer er det området med lavest gjennomføringsgrad, med 75 % av målene oppnådd[3]. Denne utviklingen har heller ikke gått ubemerket hen hos blant andre senator Marco Rubio, som er nevnt som mulig utenriksminister [4].
Les også: Bejings splitt-og-hersk-taktikker i Europa: Tyskland det svake ledd
Med tanke på hvor omfattende disse resultatene er, kan det være nyttig med en systematisk gjennomgang av hva som er oppnådd, område for område.
Rom- og luftfart
«Kinas romfartsindustri har hatt en bemerkelsesverdig vekst, tydelig gjennom utviklingen av passasjerflyet C919, som er ment å konkurrere med Boeing og Airbus i markedet for smalkabinfly.
I tillegg har store investeringer i militær luftfart, med fly som de lavsignatur-baserte jagerflyene J-20 og J-35A, transportflyet Y-20 og bombeflyet H-20, styrket Kinas forsvars- og maktutøvelse.
Kina regnes nå som en av de viktigste aktørene innen droneindustrien, der DJI er verdens største produsent av droner til sivilt bruk.
Kina gjør også framskritt innen romutforskning, med romstasjonen Tiangong og ambisiøse programmer for å utforske Månen og Mars. Dette befester Kinas posisjon som en viktig drivkraft innen romfartsinnovasjon.»
Landbruksmaskiner
Utviklingen av smarte landbruksløsninger, som førerløse traktorer og droner til presisjonsjordbruk, er svært merkbar. Kina, som er en av verdens største produsenter av landbruksutstyr, er dessuten verdens største marked for slike maskiner.
Bioteknologi
Kina er i ferd med å bli ledende innen vaksineproduksjon og bioliknende legemidler, med store framskritt innen genredigering (CRISPR[5]) og biomedisin[6].
Både utvidelsen av bioteknologiske industriparker og økt satsing på forskning og utvikling i livsvitenskapene bidrar til denne veksten.
El-kjøretøy
Kina har tatt en dominerende posisjon i verdensmarkedet for el-kjøretøy, med selskaper som BYD, Nio og Xpeng i internasjonal konkurranse.
Landets sterke investeringer i batteriteknologi har gjort Kina til en toneangivende aktør i produksjonen av litium-ion-batterier.
Energi og kraftproduksjon
Kina har blitt en verdensleder innen fornybar energi, spesielt når det gjelder solceller og vindturbiner. Landet er også ledende på overføring av elektrisitet med svært høy spenning[7]. Kjernekraften vokser raskt, blant annet takket være avanserte reaktorer som Hualong One[8].
Likevel pågår det en gradvis nedtrapping av kull, som fremdeles står for en betydelig andel av Kinas energimiks.
Høyhastighetstog
Kina har det største og mest avanserte nettet av høyhastighetstog i verden, på over 42 000 km.
Eksporten av jernbaneteknologi til land som Indonesia (Jakarta–Bandung-strekningen) vitner om Kinas økende innflytelse i denne sektoren.
I vestlige markeder er det imidlertid liten gjennomslagskraft, særlig av politiske grunner.
Nye materialer
Kina er ledende i prosesseringen av sjeldne jordarter, med utvikling av moderne komposittmaterialer til bruk i romfart og el-kjøretøy. Landet investerer også tungt i grafen og andre nye materialer til elektronikk og energilagring.
På området karbonfiber med svært høy styrke har Kina oppnådd en produksjonskapasitet på toppnivå i verdenssammenheng.
Roboter og maskinverktøy
Kina er verdens største marked for industriroboter, med hurtig voksende produsenter som Siasun[9]. Ved hjelp av kunstig intelligens og tingenes internett utvikles stadig flere smarte produksjonsløsninger, i et tempo som knapt har sett sin like[10].
Halvledere
Det er et mål om å bygge opp egen produksjonskapasitet for halvledere (for eksempel under 7 nm). Kinas andel av verdens produksjonskapasitet for halvledere på 28 nm og større er ventet å øke fra 29 % i 2023 til 33 % i 2027[11].
Merknadsverdige fremskritt er oppnådd innen minnebrikker, blant annet hos Yangtze Memory Technologies Co. (YMTC)[12].
For øyeblikket hindrer sanksjoner og eksportkontroll fra USA og samarbeidspartnere Kina i å få tak i noe av det mest avanserte utstyret og teknologien. USAs handelsminister Gina Raimondo sier at å forsøke å holde Kina tilbake i utviklingen av databrikker er en «tung oppgave»[13].
Skipsbygging
Kina er verdensledende i bygging av konteinerskip, bulkskip og skip for flytende naturgass (LNG). Det er også en stigende satsing på skip med høy verdi, som luksuscruiseskip. Kina har blitt en sterk konkurrent til Sør-Korea og Japan innen avansert skipsbygging.
Kinas kapasitet i skipsverft er 200 ganger større enn den amerikanske[14].
Les også: Halvledernes sentrale rolle i global geopolitikk 🔒
Denne tiårige gjennomgangen viser at Kina har en enestående evne til å mobilisere og opprettholde ressursbruken over tid for å nå strategiske mål. Det blir åpenbart at sanksjonene mot Kina ikke har hatt særlig effekt. Det er derfor nødvendig å vurdere en ny tilnærming, bygd på samarbeid og nytenkning, framfor å splitte verden i to blokker og sløse med allerede begrensede ressurser.
Vil det fortsette?
Det korte svaret er ja. I år presenterte den kinesiske regjeringen en ny omfattende plan kalt «Ny Produktivitet», i forlengelsen av «Made in China 2025». Bak strategien ligger en avgjørende kjensgjerning: Kina er nå landet med flest patentsøknader i verden (38 %). Statistikk viser at Kina leder an i 29 områder, mens Japan gjør det i 3 og USA i 4.
[1] Cf. Feuille de route technologique «Made in China 2025» pour les domaines clés», Comité consultatif stratégique national pour la construction d’une puissance manufacturière, 29. september 2015
[2] Bloomberg, China’s Achieving Growing Clout in Key Made in China 2025 Industries, 30. oktober 2024 (https://www.bloomberg.com/graphics/2024-us-china-containment/)
[3] Zhang, Tong; Peng, Dannie (30. april 2024). «Made in China 2025: China meets most targets in manufacturing plan, proving US tariffs and sanctions ineffective». South China Morning Post. Arkivert fra originalen 30. april 2024. Hentet 1. mai 2024.
[4] Cf. Marco Rubio, World China Made, 2025 Made in China, Nine years later.
[5] CRISPR (forkortelse for «clustered regularly interspaced short palindromic repeats») er en teknologi forskere bruker for å endre DNA i levende organismer på en presis måte. CRISPR er utviklet fra naturlige systemer for genredigering som finnes i bakterier.
[6] Aifang MA, LES BIOTECHNOLOGIES EN CHINE : UN ÉTAT DES LIEUX, Fondapol.org
[7] For å overføre elektrisitet over svært lange avstander bruker Kina teknologien høyspent likestrøm med ekstra høy spenning (HVDC), som kan overskride 800 kV.
[8] Hualong-1, også kalt HPR-1000, er en kinesisk trykkvannsreaktor på om lag 1100 MWe.
[9] Siasun Robot & Automation Co. Ltd. er en av Kinas største produsenter av robotteknologi.
[10] «Les 18 meilleurs fabricants d’équipements d’automatisation en Chine : proposer des équipements d’automatisation personnalisés», EVS
[11] Pascal Coutance, Production de semiconducteurs : l’inexorable ascension de la Chine dans les nœuds matures, ViPress, 26. oktober 2023
[12] Yangtze Memory Technologies Corp (YMTC) er en kinesisk produsent av halvlederkomponenter, særlig innen flashminne (NAND).
[13] Alexander Ward & Asa Fitch, «Raimondo Says Holding Back China in Chips Race Is a ‘Fool’s Errand’», Wall Street Journal, 22. desember 2024
[14] Fabrice Wolf, «L’US Navy s’alarme d’une industrie navale chinoise 200 fois plus importante que celle des États-Unis», Meta-Defense.fr, 12. juli 2023
Dette innlegget ble først publisert i Revue Conflits. Det har blitt oversatt fra fransk.
Elektrisk sjokk fra Kina: Nå kommer nådestøtet mot bilindustrien
