Spente forhold i nordområdene skaper bekymring blant eksperter og forsvarsledere. Arktis trekkes frem som en arena for storpolitisk rivalisering og militær opptrapping.
Russlands marineadmiral Aleksandr Moiseev advarte nylig om økende militær spenning i Arktis. Under et forum i St. Petersburg uttalte han at regionen nå er en slagmark for de ledende verdensmaktene, og kritiserte NATO-landenes økende militære nærvær, skriver USNI News.
– I tillegg til politiske og økonomiske tiltak for å holde Russland tilbake, styrker fiendtlige stater sin militære tilstedeværelse i Arktis, sa Moiseev, og viste til USAs gjenopprettelse av 2. flåte i 2018 og NATOs opprettelse av Fellesstyrkekommando i Norfolk i 2021.
Han hevdet også at USAs og andre lands arktiske strategier har en «anti-russisk» profil, og kritiserte reaksjonene etter Russlands suspensjon fra Arktisk råd i kjølvannet av invasjonen av Ukraina i 2022.
Amerikanske svar og alliert samarbeid
Den amerikanske admiral Daryle Caudle understreket behovet for en robust amerikansk tilstedeværelse i Arktis.
– Mitt mål er at marinen skal ha et fotavtrykk der, med evner til å operere i et krevende miljø med navigasjons- og kommunikasjonsutfordringer, sa han under et arrangement med Navy League.
Caudle trakk frem samarbeidet med allierte som Storbritannia, Norge, Sverige og Finland, og nevnte det nylige samarbeidet mellom amerikanske og britiske hangarskipsgrupper i Nordsjøen som et eksempel. Han uttrykte også støtte til den nylig signerte ICE-avtalen mellom USA, Canada og Finland for utvikling av isbrytere.
Russlands militære styrking i nord
Eksperter ved Center for European Policy Analysis (CEPA) har dokumentert hvordan Russland de siste to tiårene har styrket sin militære tilstedeværelse i Arktis. Kreml har modernisert flyplasser og havner langs den nordlige sjøruten, ofte med kinesisk finansiering, og konsentrert strategiske våpenkapasiteter på Kolahalvøya og Kamtsjatka.
Les også: Russlands svekkelse gir Kina større makt i Arktis
CEPA beskriver dette som en oppdatering av Sovjetunionens «bastionstrategi», en flerlagssikring med luftforsvar, kystforsvar og sjøkontroll som skal hemme motstanderes operasjoner i regionen.
Samtidig samarbeider Russland og Kina militært i Arktis, med felles marineoperasjoner og patruljer utført av de to landenes kystvakter. Kinas interesse for Arktis inkluderer både økonomiske og militære mål, med investeringer i forskningsprosjekter og planer for undervannssensorer i området, ifølge CEPA.
Canadas nye arktiske strategi
Canada har også oppdatert sin forsvarsstrategi og utenrikspolitikk for å møte utfordringene i nordområdene. Utenriksminister Mélanie Joly understreket nødvendigheten av å beskytte nasjonale interesser:
– Konkurransen øker globalt, og Arktis er ikke unntatt. Vi må sørge for en stabil og sikker fremtid for regionen, spesielt for urbefolkningen som kaller Arktis hjem.
Canada vurderer å modernisere sin ubåtflåte og har planer om å bygge 12 nye iskapable ubåter for å styrke sitt forsvar i regionen.
Med økende spenninger og konkurranse om ressurser er Arktis blitt en arena for strategisk rivalisering mellom stormaktene, med implikasjoner for både klima og global sikkerhet.
