Nord-Makedonia står ved et veiskille i sitt EU-medlemskap, preget av politiske hindringer og muligheter.
Statsminister Hristijan Mickoskis regjering har vært avventende til reformer uten klare signaler fra Brussel. Samtidig søker landet nye strategiske allianser i et skiftende geopolitisk landskap skriver Balkan EU News.
Politisk situasjon
Etter parlamentsvalget 8. mai 2024 har statsminister Mickoskis regjering vist liten vilje til å gjennomføre EU-tilpassede reformer uten mer forpliktende signaler fra EU.
Til tross for EUs nylige godkjenning av et reform- og vekstprogram for Vest-Balkan med betydelig økonomisk støtte, skaper politiske betingelser knyttet til midlene fortsatt usikkerhet.
Russlands krig mot Ukraina har også forskjøvet EUs oppmerksomhet, der politiske hensyn nå veier tyngre enn tidligere kriteriebaserte utvidelser. Som svar har Nord-Makedonia sett mot alternative partnere, blant annet Ungarns Viktor Orbán og den kommende amerikanske presidenten Donald Trump.
EUs krav og forventninger
EUs rådspresident António Costa har understreket at Nord-Makedonia må oppfylle sentrale krav for å åpne formelle forhandlinger. Han anerkjente tidligere fremskritt, særlig i løsningen av navnestriden med Hellas, men påpekte at forpliktelser overfor nabolandet Bulgaria fortsatt må oppfylles.
Les også: EU hjelper Nord-Makedonia og Bulgaria med å løse jernbanetvist
– Utvidelsesprosessen krever både forhandlinger med EU-kommisjonen og enstemmig godkjenning fra alle medlemsland, sa Costa. Han fremhevet også at jo raskere reformene gjennomføres, jo raskere kan Vest-Balkan nærme seg EU-medlemskap.
Nord-Makedonias respons
Statsminister Mickoski har gjort det klart at landet ikke vil gjøre flere innrømmelser uten en konkret forpliktelse fra EU. Han kritiserte EUs bruk av «gamle politiske argumenter» som han mener hemmer integrasjonsprosessen.
– Vi trenger en forutsigbar vei mot EU-medlemskap, sa Mickoski, og la til at regjeringen aktivt søker støtte blant EU-medlemsland.
Utenriksminister Timco Mucunski stilte også spørsmål ved om foreslåtte grunnlovsendringer faktisk vil løse eksisterende hindringer eller føre til nye krav. Til tross for omfattende reformarbeid mener regjeringen at EU ikke har vist tilstrekkelig engasjement.
Veien videre
Foran det kommende EU-Vest-Balkan-toppmøtet vil Nord-Makedonia prioritere bilaterale samtaler med sentrale EU-ledere. Målet er å gjenopprette tillit til integrasjonsprosessen og sikre en tydelig forpliktelse fra Brussel.
Selv om medlemskap i EU fortsatt er utfordrende, finnes det muligheter for fremgang hvis begge parter klarer å navigere det komplekse forholdet med gjensidig forståelse og vilje til kompromiss.
Geopolitisk polarisering i Balkan avslørt i ny meningsmåling
