18. desember, 2024

Trumps plan for NATO sett gjennom en østerriksk økonomisk linse

Share

Donald Trumps utenrikspolitikk har blitt kritisert som kaotisk og uforutsigbar, men gjennom linsen til østerriksk økonomi – med Ludwig von Mises’ og Friedrich Hayeks vektlegging av desentralisering, konkurranse og frivillige samarbeid – kan vi se mønstre som gjenspeiler en underliggende logikk.

Ved å tolke Trumps tilnærming som en form for «geopolitisk entreprenørskap,» blir det tydelig hvordan hans utenrikspolitikk ikke bare utfordrer etablerte strukturer i Europa, men også legger på plass de riktige incentivene for at europeiske land skal ta mer ansvar for sin egen sikkerhet.  Samtidig åpner den nye muligheter for Europa i en verden i rask endring.

Stephen Wertheims intervju med Der Spiegel 4. desember 2024 er en sterk plattform for å forstå Trumps tilnærming til global maktdynamikk. Wertheim argumenterer for at Trump aldri har vært en isolasjonist, men snarere en pragmatiker som søker å omfordele byrder og ressurser. Ved å bruke prinsipper fra østerriksk økonomi og entreprenørskap kan vi gi dypere innsikt i Trumps politikk og dens implikasjoner.

Trump som en geopolitisk entreprenør

I østerriksk økonomi spiller entreprenøren en nøkkelrolle i å identifisere muligheter, ta kalkulert risiko og omfordele ressurser for å skape verdi. Trumps politikk kan forstås som en entreprenøriell tilnærming til utenrikspolitikk, der han forsøker å utfordre ineffektive strukturer og skape nye balansepunkter.

Stephen Wertheim påpeker at Trumps krav om at NATO-landene øker sine forsvarsutgifter representerer et paradigmeskifte. Dette kan tolkes som en strategi for å omfordele ressursene i alliansen og gjøre den mer bærekraftig for USA. Trump ser på NATO som en «investering» som må gi avkastning. Hans pragmatikk reflekterer Mises’ vektlegging av at aktører bør ta ansvar for egne behov fremfor å belage seg på andres innsats.

Et konkret eksempel er Trumps fokus på bilaterale avtaler, som han anser som mer fleksible og fordelaktige enn multilaterale strukturer som WTO. Dette minner om entreprenøriell tenkning, der direkte forhandlinger kan maksimere verdien av samarbeidet. Hans omforhandling av NAFTA til USMCA (United States-Mexico-Canada Agreement) viser hvordan Trump bruker forhandlinger for å oppnå bedre betingelser for USA.

Desentralisering og frihet som strategisk fundament

Østerriksk økonomi understreker desentralisering som en forutsetning for effektiv ressursbruk og individuell frihet. Trump har utfordret tanken om USA som verdens «politi,» og i stedet oppfordret regionale aktører, som Europa, til å ta større ansvar for sin egen sikkerhet. Dette er i tråd med Hayeks idé om at sentralisert kontroll fører til stagnasjon og ineffektivitet.

Wertheim bemerker at Trumps krav om økte forsvarsutgifter fra NATO-medlemmer ikke nødvendigvis er en trussel mot alliansen, men snarere en katalysator for å revitalisere den. Fra et østerriksk perspektiv fremstår dette som en desentraliseringsstrategi, der ansvaret spres blant flere aktører for å fremme både innovasjon og selvstendighet.

Les også: Når ideologi svekker selvstendighet: Kritiske råvarer og Norges strategiske blindspor

Trump utfordrer også ideen om globale verdibaserte intervensjoner. I stedet for å rettferdiggjøre militær intervensjon med idealistiske prinsipper, prioriterer han praktiske hensyn som direkte fordel for USA. Dette representerer en realpolitisk tilnærming som resonnerer med Mises’ syn på at politikk bør baseres på virkelige incentiver fremfor ideologiske dogmer.

Konkurranse som motor i geopolitikken

I Wertheims analyse fremheves Trumps rivalisering med Kina som et nøkkelpunkt i hans utenrikspolitikk. Trump betrakter internasjonale relasjoner som et marked der nasjoner konkurrerer om makt, ressurser og innflytelse. Hans «splitt-og-hersk»-tilnærming til Kina, Russland, Iran og Nord-Korea reflekterer en anvendelse av markedskonkurranse i geopolitikken.

Østerriksk økonomi ser konkurranse som en dynamisk kraft som driver innovasjon og fremgang. Trumps bruk av økonomiske sanksjoner, tollsatser og bilaterale forhandlinger er en måte å tilpasse seg markedets mekanismer. Hans handelskrig med Kina illustrerer dette: Ved å skape press på Kina gjennom tollsatser, søker han å tvinge frem bedre betingelser for amerikansk næringsliv.

Men som Hayek advarte, kan konkurranse uten tillit og samarbeid føre til ustabilitet. Trumps politikk har skapt usikkerhet blant tradisjonelle allierte, noe som kan gi rivaler som Kina mulighet til å utnytte maktvakuumet. Dette understreker behovet for å balansere konkurranse med langsiktig strategisk samarbeid.

Europas entreprenørielle mulighet

Trump har presset Europa til å ta større ansvar for sin egen sikkerhet. For Europa innebærer dette ikke bare økte forsvarsbudsjetter, men også strukturelle reformer som fremmer entreprenørskap og innovasjon i forsvarsindustrien.

Østerriksk økonomi peker på markedets rolle i å fremme effektivitet. For Europa betyr dette å åpne opp forsvarsindustrien for konkurranse og private aktører, noe som kan stimulere til utvikling av ny teknologi. Ved å bruke entreprenørskap som en drivkraft kan Europa bygge en sikkerhetsstruktur som er økonomisk bærekraftig og mindre avhengig av amerikansk støtte.

Men som Mises advarte, må Europa unngå overregulering og sentralisering, som kan hemme vekst og innovasjon. Ved å fokusere på desentralisert samarbeid mellom nasjoner kan Europa oppnå større fleksibilitet og dynamikk.

Samtidig må Europa unngå farene ved sentralisering og overregulering. Hvis økte forsvarsutgifter fører til høyere skattetrykk og mindre økonomisk fleksibilitet, kan dette hemme vekst og innovasjon. Her ligger nøkkelen i å balansere nasjonal suverenitet med regionalt samarbeid for å sikre en bærekraftig sikkerhetsstruktur.

Frivillighet som en bærekraftig modell

En av de mest interessante aspektene ved Trumps politikk, ifølge Wertheim, er hans vektlegging av frivillige bidrag fremfor påtvungne forpliktelser. Dette resonnerer med Hayeks idé om at samarbeid må være basert på felles interesser, ikke tvang.

Ved å fastslå at USA ikke lenger vil skrive ut blanke sjekker for å underbygge Europas sikkerhet og insinuere at USA kan melde seg ut av NATO hvis ikke han blir tatt på alvor, presser Trump likevel frem ekte incentiver for at Europa tar mer ansvar for sin egen sikkerhet i en stadig mer usikker verden.

Les også: NUPI-forsker: – Kun Frankrike og Storbritannia kan lede Europa til strategisk autonomi 🔒

Dette er sammenlignbart med østerriksks økonomiske teori, som vektlegger betydningen av et fritt marked uten statlige subsidier, samt incentiver for økt konkurranse og fokus på entreprenørskap som nøklene til robust økonomisk utvikling. Ved å fjerne de facto amerikansk subsidiering av europeisk sikkerhet, er de riktige incentivene på plass for at Europa tar de nødvendige grepene innen den sikkerhetspolitiske dimensjonen.

Trumps krav om at NATO-land betaler mer for sin egen sikkerhet, eller risikerer redusert støtte fra USA, utfordrer derfor tradisjonelle maktbalanser. Men det skaper også en mulighet for Europa til å redefinere sin sikkerhetsarkitektur basert på frivillighet og entreprenørskap. Dette kan styrke alliansen ved å gjøre den mer balansert og bærekraftig.

Oppsummerende refleksjon: Entreprenørskapets rolle i geopolitikkens fremtid

Gjennom linsen til østerriksk økonomi kan Trumps utenrikspolitikk forstås som en pragmatisk, entreprenøriell tilnærming til globale utfordringer. Hans fokus på desentralisering, konkurranse og frivillige samarbeid utfordrer tradisjonelle strukturer, men åpner også for innovasjon og mer effektive løsninger.

For Europa representerer dette både en utfordring og en mulighet. Ved å omfavne entreprenørskap og markedsdrevne løsninger kan Europa utvikle en sikkerhetsstrategi som styrker kontinentets selvstendighet og innovasjonsevne. Fra et østerriksk perspektiv er Trumps politikk ikke bare en nødvendighet, men en mulighet til å skape en ny, mer desentralisert verdensorden.

Referanse:

Intervjuet med Stephen Wertheim, Der Spiegel, 4. desember 2024. Les intervjuet her: What Role Will the U.S. Play in the World?: «Trump Has Never Been an Isolationist» – DER SPIEGEL

– Uten økte forsvarsutgifter kan USA vende ryggen til Europa 🔒

Glenn Agung Hole
Glenn Agung Hole
Økonomiekspert og -kommentator for Geopolitika. Førsteamenuensis i entreprenørskap, økonomi ledelse ved Universitetet i Sørøst-Norge. Æresprofessor ved Sarsen Amanzholov East Kazakhstan State University.

Les mer

Siste nytt