Europa, inkludert Norge, står overfor betydelige utfordringer i å holde tritt med USA og Asia innen teknologisk innovasjon og økonomisk vekst – med alvorlige geopolitiske konsekvenser.
Rapporten «Engineering Digital Monopolies: The Financialisation of Big Tech» fra den nederlandske tenketanken Stichting Onderzoek Multinationale Ondernemingen (SOMO) gir dyp innsikt i hvordan store teknologiselskaper har oppnådd dominerende posisjoner gjennom finansialisering og monopolistiske strategier. Ved å analysere denne rapporten, det globale innovasjonslandskapet og prinsippene fra østerriksk økonomi, kan vi forstå hvorfor Europa henger etter og hvordan entreprenørskap kan være nøkkelen til å revitalisere kontinentets konkurranseevne.
Europas innovasjonsutfordringer: Fragmenterte rammevilkår og kapitalmangel
Det globale innovasjonslandskapet viser en bekymringsfull trend: Europas teknologiselskaper ligger langt bak sine amerikanske og asiatiske konkurrenter. For eksempel har SAP, Europas største teknologiselskap, en markedsverdi på 145 milliarder USD, mens Apple og Tencent har markedsverdier på henholdsvis 1 973 milliarder USD og 730 milliarder USD. Dette illustrerer Europas manglende evne til å skalere selskaper og tiltrekke seg risikokapital.
Ifølge SOMO-rapporten har amerikanske teknologiselskaper akkumulert finansielle eiendeler verdt hundrevis av milliarder USD som brukes til oppkjøp og videre investeringer. Dette gir dem en enorm fordel i å utvide sine markedsandeler og utvikle nye teknologier. I kontrast hindres europeiske selskaper av fragmenterte reguleringer og en konservativ investeringskultur. Mens USA og Asia investerer tungt i immaterielle eiendeler som patenter og data, blir europeiske selskaper ofte hemmet av byråkrati og kortsiktige investeringsperspektiver. Denne mangelen på langsiktighet og fleksibilitet svekker Europas posisjon i den globale innovasjonskappløpet.
Geopolitisk dimensjon: Tap av europeisk autonomi
De økonomiske utfordringene Europa står overfor har også en betydelig geopolitisk dimensjon. Når amerikanske og asiatiske teknologigiganter dominerer globale markeder, reduseres Europas mulighet til å påvirke teknologisk utvikling og digitale standarder. Dette skaper en avhengighet av utenlandske aktører for kritisk infrastruktur, inkludert datalagring, kunstig intelligens og kommunikasjonsteknologi.
Som Hayek understreket, er økonomisk makt også politisk makt. Dominansen til amerikanske selskaper som Google og Amazon, samt kinesiske aktører som Huawei og Tencent, gir deres hjemland en strategisk fordel. Europa risikerer å miste sin posisjon som en selvstendig geopolitisk aktør, særlig når teknologisk infrastruktur og dataressurser kontrolleres av eksterne interesser.
Les også: Kasakhstans BRICS-nei: Multivektorstrategiens betydning for norsk entreprenørskap
Denne utviklingen har implikasjoner for sikkerhet, personvern og økonomisk uavhengighet. For eksempel har amerikanske selskaper gjennom sin finansielle styrke og markedsdominans mulighet til å forme europeiske markeder uten betydelig konkurranse fra lokale aktører. Dette svekker Europas evne til å beskytte sine egne økonomiske og politiske interesser.
Videre, i takt med at Europa blir akterutseilt økonomisk, mister også det liberale demokratiet som styringsmodell sin attraktivitet globalt. Som følger ser verdens utviklingsland i større og større grad mot Kina og såkalt statskapitalisme og illiberale styringsformer som den beste måten for å sikre økonomisk velferd til sine innbyggere. Dette er en utvikling som vi ikke er tjent med, så det er også helt essensielt fra et demokratisk-politisk perspektiv å styre våre samfunns evne å skape vinnende høyteknologiske bedrifter.
Entreprenørskap som drivkraft for innovasjon
Østerriksk økonomisk teori, representert ved Ludwig von Mises og Friedrich Hayek, fremhever entreprenøren som en sentral aktør i økonomisk utvikling. Entreprenøren er ifølge Mises motoren i markedsøkonomien, en person som ser muligheter i ubalanser og skaper løsninger gjennom innovasjon og risiko. Hayek påpeker videre at kunnskap i samfunnet er desentralisert, og entreprenører spiller en avgjørende rolle i å samle og anvende denne kunnskapen på en måte som skaper økonomisk vekst og utvikling.
Denne teorien står i sterk kontrast til Europas ofte kollektivistiske og reguleringsfokuserte politikk, som kan begrense rommet for innovasjon. Entreprenøren trenger frihet til å handle, men også strukturer som støtter opp om deres initiativ. For eksempel, som SOMO-rapporten beskriver, har Big Tech brukt sin finansielle styrke til å dominere markedet og begrense konkurranse, noe som svekker muligheten for nye aktører til å blomstre. Dette rammer spesielt små og mellomstore bedrifter i Europa som allerede sliter med å konkurrere globalt.
Eksempler fra Asia demonstrerer hvordan kombinasjonen av frihet og strategisk statlig støtte kan føre til suksess. Selskaper som Alibaba og Tencent har vokst til globale giganter i løpet av få tiår, og Kinas markedsøkonomi har løftet hundrevis av millioner ut av fattigdom. Selv om økonomisk ulikhet har økt, verdsetter mange de forbedrede levekårene som kapitalismen har muliggjort.
Norge som et mikrokosmos av Europas utfordringer
Norge, med sitt høye skattetrykk og manglende insentiver for investeringer i oppstartsselskaper, står overfor lignende utfordringer som resten av Europa. Formuesskatt på arbeidskapital og arbeidsgiveravgift på opsjonsordninger gjør det mindre attraktivt for investorer å støtte innovative selskaper. I tillegg har en kultur som prioriterer sikkerhet over risiko skapt et miljø hvor entreprenører ofte mangler nødvendig støtte.
Les også: Singapore: En økonomisk suksesshistorie 🔒
SOMO-rapporten viser også hvordan europeiske selskaper mangler tilgang til nødvendig kapital for å kunne konkurrere globalt. Et konkret eksempel er at flere norske oppstartsbedrifter har valgt å flytte til naboland med mer gunstige rammevilkår. Dette reflekterer hvordan Norges reguleringer og beskatningsstruktur kan begrense innovasjon.
Anbefalinger for å fremme innovasjon og entreprenørskap
For å styrke Europas og Norges konkurranseevne i den globale økonomien, bør følgende tiltak vurderes:
- Skatteinsentiver: Redusere eller fjerne formuesskatt på arbeidskapital og forbedre opsjonsbeskatning for å stimulere investeringer i oppstartsselskaper.
- Harmonisering av reguleringer: Etablere et felles europeisk rammeverk som forenkler skalering av selskaper over landegrensene.
- Offentlig-privat samarbeid: Inspirert av asiatiske modeller, kan offentlig sektor støtte innovasjon gjennom strategiske investeringer og partnerskap med private aktører.
- Økt kapitaltilgang: Opprette nasjonale og europeiske fond som støtter oppstartsbedrifter, samt insentiver for private investeringer.
- Entreprenørskap i fokus: Å sette entreprenøren i sentrum av politikken krever en endring i tankesett, der entreprenører anerkjennes som samfunnets innovatører. Politikken må ikke bare tilrettelegge for økonomiske insentiver, men også fremme en kultur hvor entreprenørskap ses som en verdifull og nødvendig samfunnsrolle.
- Teknologisk suverenitet: Europa bør investere i å bygge opp egne teknologiske økosystemer, inkludert satsinger på kunstig intelligens, grønn teknologi og halvlederproduksjon. Dette vil styrke kontinentets strategiske autonomi og redusere avhengigheten av eksterne aktører.
Entreprenørskap som veien fremover
Europa og Norge står ved et kritisk veiskille. For å bli konkurransedyktige i en global økonomi, må det legges til rette for rammevilkår som belønner innovasjon og risikotaking. Entreprenøren, som spiller en sentral rolle i østerriksk økonomisk teori, må få friheten til å identifisere muligheter og drive utvikling.
Mises og Hayek har begge understreket viktigheten av frihet og desentralisering som forutsetninger for entreprenørskap. For Europa betyr dette at man må redusere byrden av overregulering og byråkrati, samtidig som man gir entreprenørene tilgang til ressurser og markeder. Ved å plassere entreprenørene i fokus kan Europa utnytte sin desentraliserte kunnskapsbase og frigjøre et enormt potensial for innovasjon.
Som SOMO-rapporten peker på, er Big Techs dominans en påminnelse om hvor raskt økonomier kan utvikle seg når de riktige strukturene og incentivene er på plass. Europa må nå våkne opp og investere i en fremtid hvor innovasjon og entreprenørskap kan blomstre. Ved å lære av suksesshistorier fra USA og Asia kan Europa og Norge gjenopprette sin posisjon som ledende innen global innovasjon.
Den geopolitiske risikoen ved å forbli passive er for stor. Europa må handle nå; ikke bare for å sikre både sin økonomiske og politiske fremtid, men også for styrke demokratiets attraktivitet verden rundt. Med målrettet handling og investering kan Europa igjen bli en nøkkelspiller i fremtidens teknologi- og innovasjonslandskap.
