Selv om Lucia aldri satte sin fot i Norden, ga fortellingene om henne håp i en tid preget av sult og mørke.
Sankt Lucia, ei martyr fra 300-tallet, ble født i en adelig familie på Sicilia. Allerede som ung viet hun livet sitt til Kristus, men moren hennes visste det ikke og planla å gifte henne bort ifølge legenden skriver Aleteia.
Lucia nektet å gifte seg på grunn av sitt religiøse løfte. Den avviste frieren meldte henne til myndighetene for å være kristen, noe som førte til at hun ble martyr. Før hun døde, skal hun ha fått øynene stukket ut.
Forfølgelse av kristne
Under St. Lucias tid, på begynnelsen av 300-tallet, var kristne utsatt for alvorlig forfølgelse i Romerriket. Keiser Diokletian hadde innført strenge lover som forbød kristen tilbedelse og påbød ofring til romerske guder.
De som nektet å etterkomme disse påbudene, risikerte fengsling, tortur og dødsstraff. Kristne ble ofte tvunget til å tilbe keiseren som en guddom, og mange led martyrdøden for sin tro. Det var i denne brutale konteksten at St. Lucia oppnådde sin status som martyr, etter å ha blitt angitt og henrettet for sin urokkelige tro på Kristus.
Legenden når Norden
Selv om Lucia døde på Sicilia, spredte historien om hennes liv og tro seg raskt i Europa. Da kristne misjonærer nådde Skandinavia, tok de med seg fortellingen om St. Lucia. Den gripende historien fascinerte lokalbefolkningen, som begynte å påkalle henne i nødstider.
Ifølge tradisjonen og legenden svarte Lucia på bønnene deres og viste seg flere ganger.
Les også: Ingen julefeiring i Betlehem for andre år på rad
En mirakuløs redning
En av de mest kjente historiene stammer fra Middelalderen. Under en alvorlig hungersnød i Sør-Sverige på årets mørkeste natt, vintersolverv, skal et skip ha seilt inn på innsjøen Vänern. Ved skipets forstavn sto en kvinne omgitt av et overjordisk lys – St. Lucia.
Ifølge fortellingen delte helgenen ut sekker med hvete som varte gjennom hele vinteren.
Denne fortellingen kan ha oppstått som et symbolsk uttrykk for håp og overlevelse i en tid preget av sult og lidelse. Siden vintersolverv markerer årets mørkeste tid, kunne legenden om St. Lucia som bringer lys og mat lett smelte sammen med førkristne nordiske tradisjoner knyttet til lysfeiringer.
Historikere antyder at fortellingen om St. Lucia kan ha blitt populær på 1200- eller 1300-tallet, da Sverige var preget av politisk ustabilitet, kriger og klimaendringer (vulkanaktivitet som førte til ekstrem kuldeperioder, journ.anm.) som forårsaket tilbakevendende matkriser.
Fortellingen ga åndelig trøst og styrket fellesskapet, samtidig som den passet inn i kirkens strategier for å kristne tidligere hedenske områder.
Et lys i mørket
En annen historie forteller at St. Lucia brakte mat til forfulgte kristne. For å frigjøre hendene til å bære mer mat, plasserte hun en krans med tente lys på hodet for å lyse opp veien.
Disse fortellingene har formet den populære Lucia-feiringen i Sverige. Den eldste datteren i familien kler seg i hvit kjole med rød silkesnor og bærer en lyskrans på hodet. På morgenen den 13. desember vekker hun familien og serverer søtsaker.
Tradisjonen minner om de legendariske opptredenene og fremstiller St. Lucia som en mektig himmelsk beskytter som gir mat til de som trenger det.
