Bashar al-Assad, tilhørende den religiøse minoriteten alawittene, har flyktet fra Syria etter å ha blitt styrtet fra makten av opprørsstyrker. Hans fall markerer slutten på familiens 54 år lange styre og reiser spørsmål om alawittenes framtid i landet.
Syriske opprørsgrupper tok kontroll over hovedstaden Damaskus 8. desember og avsatte president Bashar al-Assad, som hadde sittet ved makten i 24 år, skriver Wion News. Assad, som tilhører den religiøse minoriteten alawittene, flyktet til Russland etter regimets fall.
Hvem er alawittene?
Alawittene er en sjiamuslimsk minoritet som utgjør omtrent 10-13 prosent av Syrias befolkning på 23 millioner. Til tross for sin begrensede størrelse, har de spilt en dominerende rolle i landets politikk siden Syria fikk uavhengighet fra Frankrike i 1946.
Hafez al-Assad, Bashars far, tok makten gjennom et militærkupp i 1970 og styrte fram til sin død i 2000. Bashar overtok deretter makten og opprettholdt et autoritært regime som sikret alawittisk dominans i nesten fem tiår.
Les også: Den arabiske liga: En elefant som fødte en mus
En kompleks tro
Alawittene har røtter i sjiamuslimsk tro, men deres religiøse praksis skiller seg betydelig fra både sunni- og hovedstrømmen av sjiaislam. De ærer Ali, profeten Muhammads fetter og svigersønn, men deres tro inneholder også elementer fra kristendom, gnostisisme, nyplatonisme og zoroastrisme.
Deres religiøse praksis omfatter feiring av både muslimske og kristne høytider, og de tolker islams fem søyler symbolsk. Troen på reinkarnasjon og en guddommelig treenighet har ofte ført til at de har blitt betraktet som kjettere av andre muslimske grupper.
Fra makt til usikkerhet
Under Assad-familien ble mange alawitter privilegerte og knyttet til maktapparatet. Samtidig levde store deler av minoriteten fortsatt i fattigdom og fikk lite utbytte av regimets velstand.
Nå, etter regimets fall, står alawittene overfor en usikker framtid. Mange er bekymret for hevnaksjoner og mulig marginalisering i det nye politiske landskapet som formes i Syria.
