Kyiv burde ha grepet muligheten mot slutten av 2022.
Den dagen de første amerikanske ATACMS-missilene fra Ukraina traff Russland – første gang siden krigen at et amerikanskprodusert våpensystem landet på russisk territorium – skjedde det noe annet, mindre omtalt, men langt mer betydningsfullt. Gallup offentliggjorde en meningsmåling som viste at, for første gang siden konflikten startet, ønsker et flertall av ukrainere å forhandle med Russland for å avslutte konflikten.
Blant disse ønsker en betydelig andel å avstå territorium til Russland. «En god del av ukrainere som foretrekker å forhandle frem en rask avslutning på krigen, mener at Ukraina bør være villig til å gi fra seg noe territorium i bytte mot fred. Over halvparten av denne gruppen (52 prosent) er enige i at Ukraina bør være åpen for territorielle innrømmelser som del av en fredsavtale for å avslutte krigen, mens 38 prosent er uenige og 10 prosent er usikre,» rapporterte Gallup. Til sammenligning foretrakk 73 prosent av ukrainere i 2022 å kjempe til seier, uten å definere hva seier innebærer. Dette har tydeligvis endret seg.
Det ser ut til at alvoret har sunket inn, selv om narrativet fortsatt er usikkert. President Volodymyr Zelenskyj, som drev valgkamp med Kamala Harris og guvernør Josh Shapiro, uttalte på Fox News at Ukraina står i fare for å tape krigen hvis Washington, deres viktigste militære støttespiller, trekker tilbake finansieringen. For bare noen dager siden signaliserte han at han er villig til å avslutte krigen med Russland gjennom diplomati neste år. Hans ambassade holder fortsatt fast ved at «enhver forhandling er ettergivenhet».
Les også: Professor til Geopolitika: Ukraina utfordrer klassisk grenseforståelse 🔒
På denne siden av Atlanteren har imidlertid den oppfatningen mindre gjennomslagskraft. Representant Keith Self (R-TX) tvitret: «Amerikanere ønsker ikke en tredje verdenskrig. Jeg krever en hemmelig orientering fra presidenten angående Ukrainas bruk av USA-leverte ATACMS. Hvis Det hvite hus ikke etterkommer, vil jeg straks iverksette tilsyn.» Den nyvalgte senatoren Bernie Moreno var enig: «Amerikanere stemte overveldende for Trump og sendte en klar melding: Vi vil at Ukraina-krigen skal ende, at drapene skal stoppe, og vi ønsker fred. Trump vil sørge for det. Biden eskalerte krigen dramatisk og lot Trump arve en større konflikt. Skammelig og ekstremt farlig.»
Biden-administrasjonens beslutning om å la Ukraina bruke langdistansevåpen mot Russland synes å være drevet mer av ond vilje enn av strategi – en intensjon om å binde den kommende presidenten til en eskalerende kurs, selv om verken situasjonen eller trusselvurderingen har endret seg de siste månedene ifølge administrasjonens egen etterretning. Dette vil selvfølgelig ikke forbedre Ukrainas posisjon, selv om det kan påvirke Russlands reaksjon og senke atomterskelen.
Ukrainerne har forstått alvoret, noe Gallup-målingen viser. Europeerne har gjort forsøk på å nå ut til Moskva. Den eneste plausible grunnen til den siste store opptrappingen er å sabotere den påtroppende presidentens ønske om å deeskalere konflikten – noe det amerikanske folket ønsker, selv om Bidens egen krets av hardlinere ikke gjør det. Ansvaret for denne konflikten faller tungt på de som ignorerte Russlands røde linjer om at Ukraina ikke skulle bli medlem av NATO. Forlengelsen av dette er en gjentakelse av den samme strategiske impulsen som førte til 20 år med mislykket nasjonsbygging. Som Elbridge Colby tvitret: «De hvis vurderinger og råd har vist seg å være grovt feilaktige og har bidratt betydelig og klanderverdig til den alvorlige situasjonen i Ukraina, tyr nå til forvrengning og usannheter mot oss hvis analyser og anbefalinger var mer fornuftige.»
Slik burde det ikke vært. Da general Mark Milley, daværende leder for forsvarssjefene, talte på et møte i Ukrainas kontaktgruppe mot slutten av 2022, oppfordret han Ukraina til å søke fred mens de hadde overtaket på slagmarken. Det året endte dårlig for Russland, med senkede skip, mislykket framrykning mot Kyiv og tynnslitte forsvarslinjer. «Du vil forhandle når du er sterk, og motstanderen din er svak. Det er mulig, kanskje, at det finnes en politisk løsning. Alt jeg sier er at det er en mulighet for det,» sa Milley. «Når det er en mulighet til å forhandle, når fred kan oppnås, grip den.»
Les også: Separatister ved den finske grensen kjemper for uavhengighet fra Russland 🔒
Reaksjonen var umiddelbar og sterk. Etter kritikk fra Det hvite hus, Ukraina og ulike eksperter, måtte Milley presisere sine kommentarer. Men hans instinkt var alltid riktig. Måneder senere holdt han fortsatt fast ved sin opprinnelige vurdering.
«Når du ikke kan oppnå ditt politiske mål gjennom militære midler, er det moralske å søke alternative veier, som diplomati,» sa Milley i et dybdeintervju. «Man har to sentrale internasjonale sikkerhetsinteresser på spill for Russland og Ukraina. For Ukraina er det eksistensielt – det handler om statens overlevelse. For Russland er det annerledes, men de definerte det som en kjerneinteresse i nasjonal sikkerhet. Det russerne prøver å gjøre er å reetablere en buffersone, og så videre.»
Slik situasjonen er nå, kan ikke Ukraina opprettholde en langvarig konflikt, og det er ikke noe insentiv for en generell krig mellom NATO og Russland. En fortsettelse av denne konflikten vil unødvendig ta mange liv og kan føre til eskalering med NATO. «Krigen er uten moralsk hensikt,» sa Milley.
Han hadde rett den gangen. Når man tenker på konservativ realisme, er ikke Milleys navn det første som dukker opp. Men i akkurat dette spørsmålet – et instinkt for å forhandle, opprettholde balanse og unngå en storkrig – ser det ut til at han kanaliserer sin indre Lord Lansdowne. På dette punktet skylder historien Milley en unnskyldning.
Dette innlegget ble først publisert i The American Conservative. Det har blitt oversatt fra engelsk.
Tidligere Trump-presidentrådgiver: – USA vil ikke snu ryggen til Ukraina 🔒
